5/24/2018 Portofoliu La Muzica

1/5

Portofoliu la muzicaSuflea ClaudiuAlexandru

Edvard Grieg

5/24/2018 Portofoliu La Muzica

2/5

Edvard Grieg, portret al compozitorului norvegian, pictat de Eilif Peterssen, 1891

Edvard Hagerup Grieg(n.15 iunie1843,Bergen- d.4 septembrie1907,Bergen) a fostuncompozitoripianistnorvegian.Edvard Grieg este cel mai de seam muzician din coala naional norvegian i unul dinreprezentanii de frunte ai muziciiromanticeeuropene. Muzica lui a fost influenat deromanticiigermani,ca de pildSchumann,i de asemenea de muzica popular a poporului su,uneori i de cea a popoarelorscandinavevecine. Grieg a activat i ca pianist de concert pn lasfritul vieii sale.

Date familiale i copilriaEdvard Grieg s-a nscut n oraul Bergen din vestul Norvegiei ca al patrulea dintre cinci copii ailui Alexander Grieg (1806 - 1875), comerciant nstrit iconsulalMarii Britaniin localitate.

Alexander Grieg continuase antrepriza de nego depeteihomaridinMarea Nordului,nfiinatn anul 1779 de bunicul suAlexander Greig, devenit Grieg, i care emigrase n NorvegiadinScoia,din localitatea Cairnbulg de lngAberdeen,dup btlia de la Culloden. Origineascoian a familiei nu era ceva ieit din comun, fiindc numeroase familii din Bergen aveauconexiuni familiale n alte ri europene din vecintate caDanemarca,Germania,MareaBritaniesauOlanda.Grieg a crescut ntr-o familie cu tradiii muzicale. i renumitulpianistcanadianGlenn Gouldera nrudit cu Grieg, bunicul mamei sale fiind vr primar cucompozitorul norvegian. Bunicii din partea mamei lui Grieg erau membri n MusikkselskapetHarmonien, una din orchestrele cele mai vechi din lume, ntemeiat n anul1765.Mama saGesine Judith, nscut Hagerup (1814 - 1875) era deasemenea descendenta unei familiionorabile din Bergen, n rndurile crora s-au numrat mai muli nali prelai i notabili. Ea aveai ascendenesuedeze:pe ingeniosul preot i ofier Kjell Stubin din secolul al XVII-lea. iar tatl

ei, Edvard Hagerup (1781 - 1853) a fost un binecunoscut patriot norvegian, preedinte alTribunalului din Bergen , n mai multe rnduri deputat n parlamentul Norvegiei, constituitn1814.nzestrat fiind cu talent muzical, Gesine Hagerup a fost trimis n copilrie, de priniiei, laAltona,pe atunci nDanemarca,pentru a lua lecii de pian i canto cu renumitul pedagoggerman Albert Methfessel (1785 - 1869),cntre i compozitor, iar mai apoi s-a perfecionatlaLondra.Ulterior, Gesine Grieg a devenit cunoscut la Bergen ca pianist i ca poet i maiales ca o mult apreciat profesoar de pian. Ea a gzduit un salon muzical n care se interpretasptmnal att muzic clasic instrumental ct i fragmente dinopere,de asemenea cntauneori ca pianist solist la concerte ale orchestrei locale. n aceste mprejurri, Edvard a avutocazia, de mic copil, s se familiarizeze cu muzica unorcompozitoriclasicicaMozartiBeethoven,dar i cu cea a romanticilor caWeber,ChopinsauMendelssohn.ncepnd din1849mama i-a fost i cea dinti profesoar de

pian . Este de menionat c i tatl familiei, Alexander, tia s cnte la pian. John, cellalt biatdintre cei cinci copii ai soilor Grieg, a nvat s cnte lavioloncel,dar a mers pe calea uneicariere comerciale dupa exemplul tatlui. Dei aspira la nceput s devin preot i i plcea s

http://ro.wikipedia.org/wiki/15_iuniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/15_iuniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/1843http://ro.wikipedia.org/wiki/1843http://ro.wikipedia.org/wiki/1843http://ro.wikipedia.org/wiki/Bergen,_Norvegiahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Bergen,_Norvegiahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Bergen,_Norvegiahttp://ro.wikipedia.org/wiki/4_septembriehttp://ro.wikipedia.org/wiki/4_septembriehttp://ro.wikipedia.org/wiki/1907http://ro.wikipedia.org/wiki/1907http://ro.wikipedia.org/wiki/1907http://ro.wikipedia.org/wiki/Compozitorhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Compozitorhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Compozitorhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Pianisthttp://ro.wikipedia.org/wiki/Pianisthttp://ro.wikipedia.org/wiki/Norvegiahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Norvegiahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Norvegiahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Romantismhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Romantismhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Romantismhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Germaniahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Germaniahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Germaniahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Robert_Schumannhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Robert_Schumannhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Robert_Schumannhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Peninsula_Scandinav%C4%83http://ro.wikipedia.org/wiki/Peninsula_Scandinav%C4%83http://ro.wikipedia.org/wiki/Peninsula_Scandinav%C4%83http://ro.wikipedia.org/wiki/Consulhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Consulhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Consulhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Marea_Britaniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Marea_Britaniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Marea_Britaniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Pe%C8%99tehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Pe%C8%99tehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Pe%C8%99tehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Homarhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Homarhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Homarhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Marea_Norduluihttp://ro.wikipedia.org/wiki/Marea_Norduluihttp://ro.wikipedia.org/wiki/Marea_Norduluihttp://ro.wikipedia.org/wiki/Sco%C8%9Biahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Sco%C8%9Biahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Sco%C8%9Biahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Aberdeenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Aberdeenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Aberdeenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Danemarcahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Danemarcahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Danemarcahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Marea_Britaniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Marea_Britaniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Marea_Britaniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Marea_Britaniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Olandahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Olandahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Olandahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Canadahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Canadahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Glenn_Gouldhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Glenn_Gouldhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Glenn_Gouldhttp://ro.wikipedia.org/wiki/1765http://ro.wikipedia.org/wiki/1765http://ro.wikipedia.org/wiki/1765http://ro.wikipedia.org/wiki/Suediahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Suediahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Suediahttp://ro.wikipedia.org/wiki/1814http://ro.wikipedia.org/wiki/1814http://ro.wikipedia.org/wiki/1814http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Altona&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Altona&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Altona&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/wiki/Danemarcahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Danemarcahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Danemarcahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Londrahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Londrahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Londrahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Oper%C4%83http://ro.wikipedia.org/wiki/Oper%C4%83http://ro.wikipedia.org/wiki/Oper%C4%83http://ro.wikipedia.org/wiki/Clasicismhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Clasicismhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Clasicismhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Amadeus_Mozarthttp://ro.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Amadeus_Mozarthttp://ro.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Amadeus_Mozarthttp://ro.wikipedia.org/wiki/Ludwig_van_Beethovenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Ludwig_van_Beethovenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Ludwig_van_Beethovenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Karl_Maria_von_Weberhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Karl_Maria_von_Weberhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%A9d%C3%A9ric_Chopinhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%A9d%C3%A9ric_Chopinhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%A9d%C3%A9ric_Chopinhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Felix_Mendelssohn-Bartholdyhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Felix_Mendelssohn-Bartholdyhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Felix_Mendelssohn-Bartholdyhttp://ro.wikipedia.org/wiki/1849http://ro.wikipedia.org/wiki/1849http://ro.wikipedia.org/wiki/1849http://ro.wikipedia.org/wiki/Violoncelhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Violoncelhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Violoncelhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Fi%C8%99ier:Eilif_Peterssen-Edvard_Grieg_1891.jpghttp://ro.wikipedia.org/wiki/Violoncelhttp://ro.wikipedia.org/wiki/1849http://ro.wikipedia.org/wiki/Felix_Mendelssohn-Bartholdyhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Fr%C3%A9d%C3%A9ric_Chopinhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Karl_Maria_von_Weberhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Ludwig_van_Beethovenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Amadeus_Mozarthttp://ro.wikipedia.org/wiki/Clasicismhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Oper%C4%83http://ro.wikipedia.org/wiki/Londrahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Danemarcahttp://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Altona&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/wiki/1814http://ro.wikipedia.org/wiki/Suediahttp://ro.wikipedia.org/wiki/1765http://ro.wikipedia.org/wiki/Glenn_Gouldhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Canadahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Olandahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Marea_Britaniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Marea_Britaniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Danemarcahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Aberdeenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Sco%C8%9Biahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Marea_Norduluihttp://ro.wikipedia.org/wiki/Homarhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Pe%C8%99tehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Marea_Britaniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Consulhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Peninsula_Scandinav%C4%83http://ro.wikipedia.org/wiki/Robert_Schumannhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Germaniahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Romantismhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Norvegiahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Pianisthttp://ro.wikipedia.org/wiki/Compozitorhttp://ro.wikipedia.org/wiki/1907http://ro.wikipedia.org/wiki/4_septembriehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Bergen,_Norvegiahttp://ro.wikipedia.org/wiki/1843http://ro.wikipedia.org/wiki/15_iunie

5/24/2018 Portofoliu La Muzica

3/5

recite poezii, micul Edvard nu a gsit o mare atracie n orele de coal i uneori cuta subdiverse motive s le evite. Pe la 12 ani cnd a ncercat s compun pentru ntia dat o bucatmuzical - nite "Variaiuni pe o tem german opus 1", nvtorul nu a apreciat de loc iniiativa,l-a tras de pr i a aruncat compoziia pe foc.

Anii de studii i debuturile muzicale

n1858,la ndemnul unei rude prin alian, celebrulviolonistOle Bullcare vizitase familia Griegla reedina ei de la Landaas, lng Bergen, i care i -a remarcat talentul, Edvard s-a nscris, lavrsta de 15 ani, la Conservatorul dinLeipzig,condus n acei ani de renumitul pianistIgnazMoscheles.In afara de Moscheles, i-a avut ca profesori, ntre alii i pe Ernst F. Wenzel ipeCarl Reineke.Nici la conservator Grieg nu a fost printre studenii cei mai disciplinai, dar aobinut note bune n majoritatea materiilor, o excepie fiind cursul de org. i-a concentrateforturile mai ales pe studiul pianului, i s-a delectat cu bogata via muzical a Leipzigului, cunumeroasele concerte i recitaluri. Acolo a fost expus mai ales influenei creaiei colii romanticegermane, n primul rnd a lucrrilor lui Schumann iMendelssohn.n primvara anului1860,la17 ani, a contractat din nefericire otuberculozpulmonar care i-a pricinuit greuti n tot cursulvieii. n 1861 i-a fcut debutul ca pianist de concert, laKarlshamn,n Suedia. Dup ce n anulurmtor,1862a absolvit Conservatorul din Leipzig, Grieg a dat primul su concert n oraul sunatal Bergen, interpretnd,ntre altele,

Sonata Pateticde Beethoven. (O nregistrare, mai trziu

n via, a compozitorului, interpretndu-i propria sonat pentru pian, a rmas dovadavie avirtuilor sale de pianist).

Anii de tineree la Copenhaga

n continuare i-a ndreptat paii spreCopenhaga,n Danemarca vecin, unde a rmas circa treiani. A fcut cunotin acolo cu compozitorii danezi J.P.E.Hartman iNiels Gade.De asemenean1864s-a mprietenit cu conaionalul sau, compozitorulRikard Nordraak,autorulmuziciiimnuluinaional norvegian. Acesta din urma, cu ideile sale de rebeliune contra influenteimuzicii germane, a stilului lui Gade si Mendelssohn, a exercitat asupra lui Grieg o mare influensi cei doi au intemeiat la Copenhaga societatea Euterpe, destinat promovrii muzicii scandinaveoriginale. La decesul prematur de tuberculoz al tnrului Nordraak n anul1866,Grieg acompus unmar funebrupentru a-i onora amintirea. Mult vreme a avut mustrri de contiin

pentru faptul c n acel an plecase n Italian vreme ce starea sntii lui Nordraak se agravase.nItaliaGrieg a avut prilejul de a ntlni un alt compatriot ilustru, dramaturgulIbsen.anii de laCopenhaga au marcat profund viaa muzicianului. In 1862 a facut cunotin cu viitoarea lui soieNina Hagerup (1845 - 1935), verioar primar,nscut n Norvegia dar stabilit n Danemarca,cntrea de concert care a devenit pe urm interpreta privilegiat aliedurilorsale. LaCopenhaga Grieg a compus creaiile sale opus 6,7 i 8. Dup ce s -a logodit cu Nina n1864,nciuda mpotrivirii ambelor familii, cei doi s-au cstorit la11 iunie1867i s-au stabilit n capitalaNorvegiei, numit pe atunci Cristiania astziOslo)Grieg este legat de Bergen Philharmonic Orchestra (Harmonien), mai tarziu devenind directormuzical al orchestrei in anii 18801882.

Activitatea

n1867a devenit dirijor la societatea filarmonic din Oslo,iar la 11 iunie s-a cstorit cu o

verioar a sa, Nina Hagerup. n1869Concertul su pentru pian i orchestr n La minor, opus16, a fost interpretat pentru prima oar la Copenhaga. Din 1875 a nceput s lucreze la muzicade scen pentru drama lui Ibsen 'Peer Gynt'. A ntreprins o serie de turnee n Danemarca,Germania i Olanda. n 1888 'Suita Peer Gynt I' a fost prezentat prima dat la Leipzig, aiciGrieg i-a ntlnit peBrahmsi peCeaikovski.n anii urmtori Grieg va ntreprinde turnee deconcerte n toat Europa, cu orchestre renumite ca Filarmonica dinBerlinsau orchestraConcertgebouwdinOlanda.A fost ales membru al academiilor din Suedia,Paris,doctor onorifical universitilor dinCambridgeiOxford.n1904a avut o ntlnire cu mpratul german Wilhelmal II-lea. n anul morii sale1907Edvard Grieg a mai susinut concerte laMnchen,Berlin,Kiel,Oslo i Copenhaga.

Opera Fire klaverstykker, Opus 1

http://ro.wikipedia.org/wiki/1858http://ro.wikipedia.org/wiki/1858http://ro.wikipedia.org/wiki/1858http://ro.wikipedia.org/wiki/Vioar%C4%83http://ro.wikipedia.org/wiki/Vioar%C4%83http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Ole_Bull&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Ole_Bull&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Ole_Bull&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/wiki/Leipzighttp://ro.wikipedia.org/wiki/Leipzighttp://ro.wikipedia.org/wiki/Leipzighttp://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Ignaz_Moscheles&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Ignaz_Moscheles&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Ignaz_Moscheles&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Ignaz_Moscheles&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Carl_Reineke&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Carl_Reineke&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Carl_Reineke&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/wiki/Felix_Mendelssohn_Bartholdyhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Felix_Mendelssohn_Bartholdyhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Felix_Mendelssohn_Bartholdyhttp://ro.wikipedia.org/wiki/1860http://ro.wikipedia.org/wiki/1860http://ro.wikipedia.org/wiki/1860http://ro.wikipedia.org/wiki/Tuberculoz%C4%83http://ro.wikipedia.org/wiki/Tuberculoz%C4%83http://ro.wikipedia.org/wiki/Tuberculoz%C4%83http://ro.wikipedia.org/wiki/Karlshamnhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Karlshamnhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Karlshamnhttp://ro.wikipedia.org/wiki/1862http://ro.wikipedia.org/wiki/1862http://ro.wikipedia.org/wiki/1862http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Sonata_Patetic%C4%83&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Sonata_Patetic%C4%83&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Sonata_Patetic%C4%83&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/wiki/Copenhagahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Copenhagahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Copenhagahttp://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Niels_Gade&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Niels_Gade&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Niels_Gade&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/wiki/1864http://ro.wikipedia.org/wiki/1864http://ro.wikipedia.org/wiki/1864http://ro.wikipedia.org/wiki/Rikard_Nordraakhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Rikard_Nordraakhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Rikard_Nordraakhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Imnhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Imnhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Imnhttp://ro.wikipedia.org/wiki/1866http://ro.wikipedia.org/wiki/1866http://ro.wikipedia.org/wiki/1866http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Mar%C8%99_funebru&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Mar%C8%99_funebru&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Mar%C8%99_funebru&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/wiki/Italiahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Italiahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Italiahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Liedhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Liedhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Liedhttp://ro.wikipedia.org/wiki/1864http://ro.wikipedia.org/wiki/1864http://ro.wikipedia.org/wiki/1864http://ro.wikipedia.org/wiki/11_iuniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/11_iuniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/11_iuniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Oslohttp://ro.wikipedia.org/wiki/Oslohttp://ro.wikipedia.org/wiki/Oslohttp://ro.wikipedia.org/wiki/1867http://ro.wikipedia.org/wiki/1867http://ro.wikipedia.org/wiki/1867http://ro.wikipedia.org/wiki/1869http://ro.wikipedia.org/wiki/1869http://ro.wikipedia.org/wiki/1869http://ro.wikipedia.org/wiki/Johannes_Brahmshttp://ro.wikipedia.org/wiki/Johannes_Brahmshttp://ro.wikipedia.org/wiki/Johannes_Brahmshttp://ro.wikipedia.org/wiki/Piotr_Ilici_Ceaikovskihttp://ro.wikipedia.org/wiki/Piotr_Ilici_Ceaikovskihttp://ro.wikipedia.org/wiki/Piotr_Ilici_Ceaikovskihttp://ro.wikipedia.org/wiki/Berlinhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Berlinhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Berlinhttp://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Concertgebouw&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Concertgebouw&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/wiki/Olandahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Olandahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Olandahttp://ro.wikipedia.org/wiki/Parishttp://ro.wikipedia.org/wiki/Parishttp://ro.wikipedia.org/wiki/Parishttp://ro.wikipedia.org/wiki/Cambridgehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Cambridgehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Cambridgehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Oxfordhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Oxfordhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Oxfordhttp://ro.wikipedia.org/wiki/1904http://ro.wikipedia.org/wiki/1904http://ro.wikipedia.org/wiki/1904http://ro.wikipedia.org/wiki/1907http://ro.wikipedia.org/wiki/1907http://ro.wikipedia.org/wiki/1907http://ro.wikipedia.org/wiki/M%C3%BCnchenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/M%C3%BCnchenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/M%C3%BCnchenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Kielhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Kielhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Kielhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Kielhttp://ro.wikipedia.org/wiki/M%C3%BCnchenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/1907http://ro.wikipedia.org/wiki/1904http://ro.wikipedia.org/wiki/Oxfordhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Cambridgehttp://ro.wikipedia.org/wiki/Parishttp://ro.wikipedia.org/wiki/Olandahttp://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Concertgebouw&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/wiki/Berlinhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Piotr_Ilici_Ceaikovskihttp://ro.wikipedia.org/wiki/Johannes_Brahmshttp://ro.wikipedia.org/wiki/1869http://ro.wikipedia.org/wiki/1867http://ro.wikipedia.org/wiki/Oslohttp://ro.wikipedia.org/wiki/11_iuniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/11_iuniehttp://ro.wikipedia.org/wiki/1864http://ro.wikipedia.org/wiki/Liedhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsenhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Italiahttp://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Mar%C8%99_funebru&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/wiki/1866http://ro.wikipedia.org/wiki/Imnhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Rikard_Nordraakhttp://ro.wikipedia.org/wiki/1864http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Niels_Gade&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/wiki/Copenhagahttp://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Sonata_Patetic%C4%83&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/wiki/1862http://ro.wikipedia.org/wiki/Karlshamnhttp://ro.wikipedia.org/wiki/Tuberculoz%C4%83http://ro.wikipedia.org/wiki/1860http://ro.wikipedia.org/wiki/Felix_Mendelssohn_Bartholdyhttp://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Carl_Reineke&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Ignaz_Moscheles&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Ignaz_Moscheles&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/wiki/Leipzighttp://ro.wikipedia.org/w/index.php?title=Ole_Bull&action=edit&redlink=1http://ro.wikipedia.org/wiki/Vioar%C4%83http://ro.wikipedia.org/wiki/1858

5/24/2018 Portofoliu La Muzica

4/5

Fire sanger, Opus 2 Poetiske tonebilder, Opus 3 Seks dikt, Opus 4 Hjertets melodier, Opus 5 Humoresker, Opus 6 Klaversonate i e-moll, Opus 7 Fiolinsonate nr.1, i F-dur, Opus 8 Romanser og ballader, Opus 9 Fire romanser, Opus 10 I hst, Opus 11 Lyriske stykker I, Opus 12 Fiolinsonate nr. 2 i G-dur, Opus 13 To symfoniske stykker, Opus 14 Romanser, Opus 15 Klaverkonsert i a-moll, Opus 16 25 norske folkeviser og danser, Opus 17 Romanser og sanger, Opus 18 Folkelivsbilder, Opus 19 Foran Sydens kloster, Opus 20 / Fire dikt fra Fiskerjenten av Bjrnson, Opus 21 Sigurd Jorsalfar, Opus 22 Peer Gynt, Opus 23 (Henrik Ibsen) Ballade i g-moll, Opus 24 / Ballade g-Moll, Opus 24 Seks dikt, Opus 25 Fem dikt, Opus 26 Strykekvartett i g-moll, Opus 27 Fire albumblad, Opus 28 Improvisata over to norske folkeviser, Opus 29 Album for mannssang, Opus 30 Landkjenning, Opus 31 Den bergtekne, Opus 32 12 melodier til dikt av A. O. Vinje, Opus 33 To elegiske melodier, Opus 34 Norske danser, Opus 35 Cellosonate i a-moll, Opus 36 Valse-kapriser, Opus 37 Lyriske stykker II, Opus 38 Romanser, Opus 39 # Fra Holbergs tid, Opus 40 / Klaverstykker etter egne sanger I, Opus 41

1. Vuggesang (Opus 9, Nr. 2.)2. Lille Haakon (Opus 15, Nr. 1)

3. Jeg elsker dig (Opus 5, Nr. 3)4. Hun er s hvid (Opus 18, Nr. 2)5. Prinsessen6. Jeg giver mitt dikt til vren (Opus 21, Nr. 3)

Bergliot, Opus 42 (Bjrnstjerne Bjrnson) Lyriske stykker III, Opus 43 Fra fjell og fjord, Opus 44 Fiolinsonate nr. 3 i c-moll, Opus 45 Peer Gynt-suite nr. 1, Opus 46

1. Morgenstemning (Opus 23, Nr. 13)2. ses dd (Opus 23, Nr. 12)3. Anitras dans (Opus23, Nr. 16)

4. I Dovregubbens hall (Opus 23, Nr. 8) Lyriske stykker IV, Opus 47 Seks Sanger, Opus 48

5/24/2018 Portofoliu La Muzica

5/5

Seks dikt, Opus 49 Scener fra Olav Trygvason, Opus 50 Gammelnorsk romanse med varasjoner, Opus 51 Klaverstykker etter egne sanger II, Opus 52

1. Modersorg (Opus 15, Nr. 4)2. Det frste mote (Opus 21, Nr. 1)3. Du fatter ej blgernes evige gang (Opus 5, Nr. 2)4. Solveigs sang (Opus 23, nr. 18) (Opus 23, Nr. 19)5. Kjrlighed (Opus 15, Nr. 2)6. Gamle mor (Opus 33, Nr. 7) To melodier for strykeorkester, Opus 53 Lyriske stykker V, Opus 54 Peer Gynt-suite nr. 2, Opus 551. Bruderovet. Ingrids klage (Opus 23, No. 4)2. Arabisk dans (Opus 23, No 15)3. Peer Gynts hjemfart. Stormfull aften p havet (Opus 23, nr. 19) (Opus 23, No.

21)4. Solveigs sang (Opus 23, nr. 11) (Opus 23, No. 19)

Tre orkesterstykker fra Sigurd Jorsalfar, Opus 561. Forspill (Ved mannjevningen) (Opus 22, No. 2)2. Intermezzo (Borghilds drm) (Opus 22, No. 1)3. Hyldningsmarsj (Opus 22, No. 4)

Lyriske stykker VI, Opus 57 Norge, Opus 58 Elegiske dikt, Opus 59 Dikt (Vilhelm Krag-sangene), Opus 60 Barnlige sanger, Opus 61 Lyriske stykker VII, Opus 62 Nordiske melodier, Opus 63 Symfoniske danser, Opus 64 / Lyriske stykker VIII Opus 65 Norske Folkeviser, Opus66 Haugtussa, Opus 67 Lyriske stykker IX, Opus 68 Fem dikt, Opus 69 Fem dikt, Opus 70 Lyriske stykker X, Opus 71 / Sltter, Opus 72 # Stemninger, Opus 73 Fire salmer, Opus 74