MINI-CURS NORVEGIANĂ

AUGUSTIN IONUȚ

1

ALFABETUL

A – O P - ÅA – ah ( a ) P – peh ( pe )B – beh ( be ) Q – koo ( chiu )C – ceh ( se ) R – air ( ar )D – deh ( de ) S – ess ( es )E – eh ( e ) T – teh ( te )F – eff ( ef ) U – oo ( iu )G – geh ( ghe ) V – veh ( ve )H – haw ( ho ) W – dobbeltveh ( dobâltve )I – ee ( i ) X – eks ( ex )J – jod ( iod ) Y – eyj ( i )K – kaw ( co ) Z – set ( z )L – ell ( el ) Æ – a ( eaa )M – emm ( em ) Ø – ir ( eeo )N – enn ( en ) Å – ahw ( oa )O – o ( u )

2

NUMERALUL

0 – 20 21 – 200 300 – 2.000.0000 – null (nul) 21 – tjueen (șiuen) 300 – tre hundre (trea hiundră)1 – en (en) 22 – tjueto (șiuătu) 500 – fem hundre(fem hiundră)2 – to (tu) 23 – tjuetre (șiuătre) 1000 – et tusen (et tiusân)3 – tre (tre) 30 – tretti (treti) 1001 – et tusen og en (_,,_ o en)4 – fire (fira) 31 – trettien (tretien) 1055 – et tusen og femtifem5 – fem (fem) 40 – førti (feorti) 2000 – to tusen (tu tiusân)6 – seks (sex) 41 –førtien (feortien) 2634- to tusen seks hundre og

trettifire7 – syv (siv) 50 – femti (femti) 5000 – fem tusen (fem tiusân)8 – åtte (otâ) 51 – femtie (femtien) 10000 – ti tusen (ti tiusân)9 – ni (ni) 60 – seksti (sexti) 20000 – tjue tusen (șiuă tiusân)10 – ti (ti) 61 – sekstien (sextien) 50000 – femti tusen

(femti tiusân)11 – elleve (elve) 70 – sytti (seoti) O sută mii – et hundre tusen12 – tolv (tol) 71 – syttien (seotien) Două sute mii – to hundre tusen13 – treten (tretân) 80 – åtti (oti) Un million – en million14 – fjorten (fiurtân) 81 – åttien (otien) Două milioane – to millioner15 – femte (femtân) 90 – nitti (niti)16 – seksten (sextân) 91 – nittien (nitien)17 – sytten (siotân) 100 – et hundre

( hiundră)18 – atten (otân) 101 – hundre og en

(hiundră o en)19 – nitten (nitân) 102 – hundre og to

(hiundră o tu)20 – tjue (șiue) 200 – to hundre

(tu hiundră)

3

PRONUMELE

Eu – Jeg (iai)Tu – Du (diu)El – Han (han)Ea – Hun (hun)El/AcelaNoi – Vi (vi)Voi – Dere (dere)Ei/Ele – De (di)Mie – Meg (mei)Ție – Deg (dei)Lui – Han (hon)Ei – Henne (hene)Nouă – Oss (os)Vouă – Dere (dere)Lor – Den (den)

4

Det (de)

Den (dăm)

VERBE CONJUGATE

A suna – Å ringe (o ringhe)Eu sun – Jeg ringe (iai ringhe)Eu am sunat – Jeg ringhert (iai ringhert)A întâlni – Å møte (o meot)Eu întâlnesc – Jeg møter (iai meote)Eu am întâlnit – Jeg møttet (iai meotet)A veni din… - Å komme fra…Eu vin din… - Jeg kømmer fra… (iai comer fra)Eu am venit din… - Jeg komt fra… (iai comt fra)A face – Å gjør (o iera)Eu fac – Jeg gjør (iai ior)Eu am făcut – Jeg gjorde (iai iorte)A vedea – Å se (o sea)Eu văd – Jeg ser (iai se)Eu am văzut – Jeg så (iai siet)A învăța – Å lære (o lara)Eu învăț - Jeg lærer (iai larăr)Eu am învățat – Jeg lærte (iai larte)A crede că – Å synes (o sinăs)Eu cred că – Jeg synes (iai sinăs)Eu am crezut că – Jeg syntes (iai sins)A fi – Å være (o vară)Eu sunt – Jeg er (iai ar)Eu am fost – Jeg var (iai vart)A avea – Å ha (o ha)Eu am – Jeg har (iai har)Eu am avut – Jeg hadde (iai hade)A merge – Å gå (o guoa)Eu merg – Jeg går (iai go)

5

GENUL SUBSTANTIVELOR

MASCULIN (masculine) – en FEMININ (feminine) – ei NEUTRU (neuter) – et

Masculin Feminin Neutruun pat- en seng (seng) o carte- ei bok (buc) un acoperiș- et tak (tac)un scaun- en stol (stul) o fata- ei jente (iente) o podea-et gulv (gulv)o ușă- en dor (doăr) o d-nă-ei dame (dame) o toaletă-et toalett(toaleto roșie- en tomat (tomat) o cameră-et room (rum)un cuțit- en kniv (cniv) o tastatură- et tastatur

TIMPUL

Ieri – i dag (I dag)Azi – i går (I gor)La noapte – i kveld (I cvel)Mâine – i morgen (i murgăn)Dimineața – morgen (murgăn)Secundă – sekund (sechiund)Minut – minutt (minut) Oră – time (time)Ziuă – dag (dag)Noapte – natt (nat)Săptămână – uke (uche) Lună – måned (miună)Cât este ceasul?Hva er klokken (va er clochen) ?Ceasul este…Klokken er… (clochen er…)

An – år (or) Zece ani – tiår (tior) O sută de ani–århundre (orhiundre O mie de ani – årtusen (ortiusăn) Mereu – alltid (altid) Niciodată – aldri (aldre) Rareori – sjelden (selden) Acum – nå (nu) Mai târziu – senere (senere) În curând – snart (snart) Frecvent- hypping (hiupe) Uneori – av og til (av o til) În fiecare zi – hver dag (ver dag) Deobicei – ofte (ofte)

6

ZILELE

Luni – Mondag (mandag)Marți – Tirsdag (tișdag)Miercuri – Onsdag (onsdag)Joi – Torsdag (torsdag)Vineri – Fredag (fredag)Sâmbătă – Lørdag (leordag)Duminică – Søndag (seondag)

LUNILE

Ianuarie – Januar (ianuar)Februarie – Februar (februar)Martie – Mars (mars)Aprilie – April (april)Mai – Mai (mai) Iunie – Juni (iuni)Iulie – Juli (iuli)August – August (august)Septembrie – September(septemberOctombrie – Oktober (october)Noiembrie – November (november)Decembrie – Desember (dâsember)

7

ANOTIMPURILE

Iarnă – Vinter (vinter)Primăvară – Vår (vor)Vară – Sommer (somer)Toamnă – Høst (heost)

DIFERITE FRAZE

Salut – Hei (hai)Salut (unui prieten) – Hei vennen (hai ven)Mă numesc... – Jeg heter... (iai hetâr)Am ...ani – Jeg er...år gammel (iai ar...or gamel)Locuiesc în... – Jeg bar i (iai bur i)De unde ești? – Hvor er du fra? (vur ar diu fra?)Sunt din... – Jeg kommer fra... (iai comer fra) / Jeg er fra... (iai ar fra)Te simți bine aici? – Trives du her? (trives diu er?)Unde este toaleta? – Hvor er toalettet? (vur ar tualetă)Ai nevoie de ajutor? – Trenger du hjelp? (trengăr diu help?)Da, am nevoie. – Ja takk (ia tac)Nu, doar mă uit. – Nei, jeg bare titter (nai, iai bar titâr)Ce facem? – Hva gjør vi? (va ior vi?)Bună dimineața – God morgen (gu morn)Bună seara – God kveld (gu cvel)Bine ai venit – Velkommen (velcomen)Ce mai faci? – Hvordanhar du det(vordân hor diu da) / (Vordân gor da)Sunt bine, mulțumesc. – Jeg har det bra (iai hor de bra)Și tu? – Og med deg? (uo me dai?)Mulțumesc foarte mult – Takk (tachi)

8

Cu plăcere – Vær så god (va și go)Noapte bună – God natt ( go nat) / Natti nat (nati nat)Pe mai târziu – Ses senere (sie sevră)Pa / La revedere –Ha det (ha da)Poți să mă ajuți? – Kan du hjelpe me? (can diu helpâ mai?)Unde suntem – Hvor er vi? (vur ar vi?)Scuză-mă – Unnskyld meg (unci mai)Îl caut pe... – Jeg leter etter (iai leater eter)Cât costă? – Hva koster detter (va costâr eta?)Vino cu mine – Bli med meg (li me mai)Care-i treaba astăzi? – Har du noen planer for i dag(ar diu non plane for i dag)

MAȘINĂ

O mașină – En bil (en bil)O decapotabilă – En cabriolet (en cabriole)O capotă – En kalerje (en caleșă)O remorcă – Campingvogn (campingon)Un camion – Et bagasjerom (et bagașero) O roată – Et hjul (et iul) O centură de siguranță – Et sikkérhetsbelte (et sichețbeltă) Un șofer – En sjåfør (en șofeor)A conduce – Å kjøre (o șiora)A porni o mașină – Å starte en bil (o start en bil)O oglindă retrovizoare – Et backspeil (et bacspael)Un volan – Et ratt (et rat)Benzină – Bensin (bensin)Bancheta din spate – Et baksete (et bapsetă)Ulei – Olje (olia)Presiune – Trikk (trich)Un cauciuc – Et dekk (et dechi)A umfla – Å pumpe opp (o pumpe o)A parca – Å parkere (o parcherea)Claxon – Et blåsehorn (et blosăun)Aer condiționat – Klimaanlegg ( climanleg)A remorca – Å slepe (o șlepă)

9

ORAȘ, STRĂZI, TRANSPORT

O motocicletă – En motorsykkel (en motosichil)O bicicletă – En sykkel (en sichil)Un tren – En tog (en tog)Un ora – En by (en bi)O gară – En togstajon (en tocstâșuă) Un aeroport – En flyplass (en fliplas)Un avion – Et fly (et fli)Un loc – Et sete (et seată)Un bilet – En bilett (en bilet)Un colț - Et hjørne (et iornă)O stradă – En gate (en gartă)O navă – Et skip (et șip)A naviga – Et seil (et sail)Un submarin – En ubåt (en iubot)Stricat – Skadet (scaadet) Un trotuar – Et fortau (et forta)O mulțime – En folkemasse (en folcămasă)O cale ferată – En jerbane (en iarbană)O intersecție – Et veikryss (et veicris)O cărare – En sti (en sti)O cutie poștală – En postkasse (en postcasa)Un autobuz – En buss (en bius)O stație de autobuz – En bussholdeplass (en biusolăplas)Viteză – Fort (fort) La viteză maximă – I toppfort (i topfort)Un șofer – En fører (en feorer)A conduce – Å kjøre (o sioră)Un semafor – Traffikklys (traficlisă)Până la semafor – Til trafikklys (til traficlisă)Un permis de conducere – Et førekort (et feorecort)A acoperi – Å rygge (o righea)O autostradă – En motorvei (en motorvai)Un stop – Et stoppeskilt (et stopășilt)Rapid – Raskt (rasct) / Fort (fort)Încet – Sakte (sacta)O întoarcere – En sving (en svin)

10

Periculos – Farlig (farli)A ateriza – Å lande (o lană)Pasager – En passajer (en pasajer)Plecare – Avgang (avgan)Un pieton – En fotgjenger (et thutienghir) Un avion cu reacție – Et jertfly (et ietfli)Un drum – En vei (en vai)Un bilet dus-întors – En tur/retur billett (en tiur/retiur bilet)Un bilet dus – Enkeltbillett (enchilblet)Cătușe – Håndjern (honian)A parca – Å parkere (o parcheră)Un zbor – En flygning (en fligning)Un furt – Et tyveri (et tiveri)O descărcare – En fylling (en filing)Un metrou – En undergrunnsbane (en unringânsbană)Un tramvai – En trikk (en trichi)Un elicopter – Et helikopter (et elicoptăr)Un taxi – En taxi (en taxi)Un feribot – En ferje (en ferie)O platformă – En platform (en platform)O recepție – En resepsjon (en resepșon)Un port – En havn (en hazân)Un stadion – En stadion (en stadion)O furgonetă – En varebil (en varbi)O grădină zoologică – En dyrehage (en dirhaghe)Un accident – En ulykke (en iulichea)O reclamă – En reklame (en reclama)Un bulevard – En aveny (en aveni)Intrare – Inngang (ingan)Ieșire – Utgang (iutgan) Împrejurimi – Omgivelse (omivilsa)O urmă – Et spor (et spur)O rută – En rute (en rută)Străzi – Veier (vaiăr)Transport – Transport (transport)

11

CLĂDIRI, ORGANIZAȚII

Organizații – Organisasjoner (organisașoner)Un hotel – Et hotell (et hotel)Un restaurant – En restaurant (en restoran)O universitate – Et universitet (et universiteat)O gară – En togstasjon (en togstașon)Un magazin – En butikk (en biutic)Un aeroport – En flyplass (en fliuplas)O bancă – En bank (en banc)O clădire – En byging (en bigning)O bibliotecă –Et bibliotek (et bibliotec)Brutărie – Et bakeri (et bacheri)Un oficiu poștal – Et postkontor (et postcontur)O cofetărie – En kafé (en cafe)Un spital – Et sykehus (et sichehius)O benzinărie – En bensinstasjon (en bazinstașo)Un supermarchet – Et supermarched (et supermarchet)Un templu – Et tempel (et tempâl)O închisoare – Et fengsel (et fingsâl)O fabrică – En fabrikk (en fabrichi)Un mall – Et kjøpesente (et șeopsanter)Un castel – Et slott (et șlot)Un cinematograf – En kino (en șino)O biserică – En kirke (en șirchea)O librărie – En bokhandel (en buchandel)Un muzeu – Et museum (et miuseum)O farmacie – Et apotek (et aptec)O piscină – Et svømmebasseng (et seomevaseng)Un turn – Et tårn (et torn) O stație de poliție – En politistajon (en politistașun)Un pod – En bro (en brâu)Un chioșc – En kiosk (en șoschi)O școală – En skole (en scula)Un stadion – En stadion (en stadion)O ambasadă – En ambasade (en ambasada)O agenție de turism – Et reisebyrå (et raisâviro)O stație de pompieri – En brannstasjon (en branstașon)

12

ANIMALE

Animale – Dyr (dirâ)Un pește – En fisk (en fisc)O pisică – En katt (en cat)Un câine – En hund (en hiun)Un șoarece – En mus (en mius)Un melc – En snegle (en snailă)O aripă – En vinge (en viniea)O rață – En and (en an)Vaci – Kveg (cveg)Un cățelu – En hundevalp (en hiunăvalp) Un vițel – En kalv (en calv)O gâscă – En gås (en gos)Un bot – En snute (en sniuta)O dungă – En stripe (en stripa)Vărgat – Stripete (stripăta)Un tigru – En tiger (en tigher)Un mamifer – Et pattedyr (et pathedir)O reptilă – En reptil (en reptil)A behăi – Å breke (o brechea)A lătra – Å bjeffe (o biafa)A mieuna – Å mjaue (o miava)A mugi – Å raute (o ravta)Un șarpe – En slange (en șlanie)O broască țestoasă – En skilpadde (en șilpada)O broască – En frosk (en froschi)Un fluture – En sommerfugl (en somefiul)Un carnivor – Et rovdyr (et rovdir)Un omnivor – En alteter (en alteter)Un ierbivor – En plantespiser (en plantâspiser)O femelă – Et hunkjønn (et hiunșăn)

13

Un mascul – Et hankjønn (et hanşen)Sălbatic – Vill (vil)Domestic – Tamm (tam)Un animal domestic – Et kjæledyr (et șaldir)Un pinguin – En pingvin (en pingviin)Un rechin – En hai (en hai)O girafă – En sjiraff (en șiraf)O zebră – En zebra (en sebra)Un crocodil – En krokodille (en crocodila)O cămilă – En kamel (en camel)Un elefant – En elefant (en elefant)Un delfin – En delfin (en delfin)Un iepure – En kamin (en chamin)Un cal – En hest (en hest)O insectă – Et insekt (et insect)O muscă – En flue (en fleua)Un păianjen – En edderkopp (en edercop)Un pescăruș - En nåke (en noche)Un țânțar – En mygg (en mighi)O lebădă – En svane (en svană)O găină – Ei høne (ai heană)Un vierme – En mark (en marchi)O albină – En bie (en bia)

¨

14

MIȘCARE, DIRECȚIE

A cădea – Å falle (o fala)A călători – Å reise (o raisă)A merge – Å dra (o dra)A face o excursie – Å ta en tur (o tan tiur)A sta – Å bli (o bli)A întoarce – Å snu (o sniu)O călătorie – En reise (en raisa)La dreapta – Til høyre (til heira)La stânga – Til venstre (til venstra)Deoparte – Langt (langt)Drept înainte – Rett fram (ret fram)A urca – Å gå opp (o go op)A coborâ – Å gå ned (o go nea)A ieși – Å komme ut (o come iut)A mușca – Å flytte (o flită)A împinge – Å dytte (o dită)A trage – Å dra (o draa) A aluneca – Å gli (o glii)A traversa – Å krysse (o crisa)Imobil – I ro (i ru)A ridica – Å løfte (o leofta) În ce direcție? – Hvilken vei? (vilchen vai?)

A ajunge – Å komme fram (o come fram)Acolo – Der nede ( da neda)A ajunge la – Å na (o no)A intra – Å gå inn (o go in)A se întoarce – Å returnere (o returnera)A reveni – Å komme tilbache (o come tâbache)A veni – Å komme (o come)A se opri – Å stoppe (o stopa)A conduce – Å kjøre (o șioră)Viteză – Hastighet (hastet)Încet – Sakte (sacta)Rapid – Fort (fut)Repede – Raskt (rasc)O întoarcere – En sving (en svin)O reîntoarcere – Å velte (o velta)A se împiedica – Å snuble (o sniubla)A sălta – Å sprette (o spreta)A se grăbi – Å skynde seg (o șină sai)

15

FAMILIE

Mamă – Mor (mur) Tată – Far (far)Un tată vitreg – En stefar (en stefar)Un socru – En svigerfar (en svighefar)Socrii – Steforeldre (stefreldrea)O mamă vitregă – En stemor (en stemur)O soacră – En svigermor (en svighemur)O cumnată – En svigerinne (en svingherina)Un văr – Et søskenbarn (et soschenbarn)Un copil – Et barn (et barrn)O familie – En familie (en familea)Întreaga familie – Hele familien (hele familien)O soție – Ei kone (ai conă)O fiică – En datter (en datâr)Un fiu – En sønn (en san)Un frate – En bror (en bruur)Un frate vitreg – En stebror (en stebrur)O bunică – En bestemor (en bestemurO străbunică – En tippoldemor (en tipoldămur)Un bunic – En bestefar (en bestefar)Bunici – Besteforeldre (bestefâreldrea)

Un soț - En ektemann (en ecteman)Un nepot – En nevø (en neveo)O nepoată – En niese ( en niesa)Un unchi – En onkel (en onchel)Părinți – Foreldre (freldrea)Rude – Slektninger (șlecminghir)O nepoată/un nepot (bunici) – Et barnebarn (et barnâbarn)Nepoți – Barnebarn (barnâbarn)O soră – En søster (en sostâr)O mătușă – En tante (en tantă)Un prieten – En kjæreste (en șaresta)O prietenă – En kjæreste (en șaresta)Aniversarea căsătoriei – Bryllupsdag (briuliupsdag)O căsătorie – Et ekteskap (et actâscapO nuntă – Et bryllup (et briuliup)O rochie de mireasă/nuntă – En brudekjole (en brudeșiula)A se căsători – Å gifte seg (o ifte sai)A ieși (cu cineva) – Å date noen (o deit noen)Un cuplu – Et par (et par)Un strămoș - En forfader (en forfader)Un strănepot – En etterkommer (en etercomer)Un membru (al familiei) – Et medlem (et medlem)

16

CULORI

O culoare – En farge (en farghea)Bej – Beige (baiș)Albastru – Blå (bloua)Gri – Grå (gro)Galben – Gul (ghiul)Maro – Brun (briun)Negru – Svart (svart)Portocaliu – Oransje (oranșa) Roz – Rosa (reusa)Roșu – Rød (reod)Verde – Grønn (gran)Mov – Lilla (lila)Auriu – Gyllen (iln) Alb – Hvit (vit) Turcoaz – Turkis (turchis) A colora – Å farge (o farghea)A picta – Å male ( o mala)O nuanță – En nyanse (en niansă)Roșu-Aprins – Skarlagensrød (sclaghensrea)Argintiu – Sølv (seon)Bronz – Bronse (bronșa) Lumină – Lys (lis)Întuneric – Mørk (meorc) Luminos – Lys (lis)Poli-color – Flerfarget (flerfarghet)Mono-color – Ensfarget (ensfarghet)Culori – Farger (farghear)

17

ADJECTIVE DIVERSE

Altul – Annen (aan)Simplu – Enkel (enchel)Obișnuit – Ordinær (ordinar)Rău – Dårlig (doole)Nou – Ny (nii)Liber – Fri (frii)Perfect – Perfekt (perfect) Următorul – Neste (nesta)Singur – Alene (aleana)Oribil – Forferdelig (forfadeli) Plin – Full (fiul)Enorm – Enorm (enorm)Ultimul – Sist (sist)Cel din urmă – Siste (sista)Obișnuit – Vanlig (vanli)Special – Spesiell (spesiel)Zgomotos – Bråkete (brocheta)Tăcere – Stille (stila)Același – Samme (sama)Întreg – Hel (hel)Complet – Fullstendig (fulstende) Inutil – Ubrukelig (ubriucli)Util – Brukbar (briucbar)Gol – Tom (tom)Mai degrabă – Heller (heler)Aproape – Ganske (ganschea)Destul – Nok (nochi)Deasemenea – Også (oso)Cu siguranță – Sikkert (secherrt)Desigur – Selvfølgelig (selfolgâli) Acolo – Der (dar)Aici – Her (har)Unde – Hvor (vor)Foarte – Veldig (veldi)Atunci – Da (daa)În concluzie – Derfor (derfor)

Mult – Mye (mia)Bine – Bra (braa)Împreună – Sammen (samen) Rău – Dårlig (dorli)Poate – Kanskje (canșa)Probabil – Muligens (miulighens) Doar – Bare (bara)Des – Ofte (ofta)Un pic – Litt (lit)Cu adevărat – Virkelig (virchelig) Apropo – Forresten (forestân)Câte? – Hvor mange (vor manghie)Cât? – Hvor mye (vor mia)Cum – Hvordan (vorrdan)Ce – Hva (va)De ce – Hvorfor (vorfor)Cine – Hvem (vem)Încă – Enda (enda)Din nou – Igjen (ien)Mai mult – Mer (mer)Prea mult – For mye (for mia)Prea mulți – For mange (for manghe)Aproape – Nesten (nestân)Invers – Opp ned (op ne)Corect – Rett side frem(ret side fream)Deloc – I det hele tatt (i de hel tat)Deoarece – Fordi (fordii)La mijloc – I midten (i midtân)Fost – Tidligere (tidlerea) Deobicei – Vanligvis (vanlevis)General – Allment (alment)Niciodată – Aldri (aldri)Uneori – Iblant (iblant)Rară – Sjeldent (șeldânt)Întotdeauna – Alltid (altid)

18

ADVERBE DIVERSE

Următorul – Neste (nesta)După – Etter (etâr)Înainte – Før (feor)La început – I begynnelsen (i binelsân)În final – Til slutt (til șliut)Acum – Nå (noa)La dreapta – Til høyre (til heoira)La stânga – Til venstre (til venstra)Departe – Langt (lagt)Drept înainte – Rett fram (ret fram)Deja – Allerede (alereda)Recent – Nylig (nili)Devreme – Tidlig (tidli)Târziu – Sent (sent)Cel puțin – I det minste (i de minsta)Din fericire – Heldigvis (heldivis)Normal – Naturligvis (natiulivis)Absolut – Absolutt (absolut)Constant – Konstant (constant) Nebunesc – Som en galning (som en galing)Încet – Sakte (sacta)Cu răbdare – Tålmodig (tolmodi)Personal – Personlig (perșonli)Prudent – Varsomt (varșo)Rapid – Raskt (rasct)

Serios – Alvorlig (alvoli)Repede – Raskt (rasct)Mai bine – Bedre ( bedrea)La fel de mult – Like mye (liche mia)Mai puțin – Mindre (mindra)Mai mult – Mer (mer)Fluent – Flytende (flitna)Corect – Riktig (ricti)Nicăieri – Ingen steder (inghen steder)În liniște – Stille (stilla)Cu zgomot – Bråkete (brocheta)În altă parte – Et annet sted (et an ste)În loc de... – I stedet for... (i stede for)Înăuntru – Inne (inna)Afară – Utenfor (iutânfor)Chit – Til og med (til o men)Chiar dacă – Selv om (sel om)Cu siguranță – Sikkert (sicherrt) Mai ales – Spesielt (pâsielt)De fapt – Faktisk (factisc)Voluntar – Frivillig (frivili)Undeva – Et eller annet sted (etâ ram ste)Mai rău – Værre (vara)Și totuși – Likevel (lichival)Deși – Selv om (sel om)

19

VERBE DIVERSE

A fi – Å være (o vara)A căuta – Å lete etter (o leteatâr)A asculta – Å høre på (o heorâ po)A locui – Å bo (o bu)A vorbi – Å prate (o prată)A plânge – Å gråte (o grotă)A privi – Å se (o se)A găsi – Å finne (o finna)A avea – Å ha (o ha)A petrece – Å bruke (o briuche) A da – Å gi (o ii)A face – Å gjøre (o iora)A păstra – Å holde (o hola)A purta – Å ha på seg (o ha pâ sai)A căra – Å bære (o bara)A trebui să – Å må (o mo)A se distra – Å ha det moro (o ha de moro)A descrie – Å beskrive (o bescriva)A întreba – Å spørre (o speora)A dormi – Å sove (o suova)A scrie – Å skrive (o scriva)A trimite – Å sende (o sana) A închide – Å stenge (o stenia) A fuma – Å røyke (o reoichia)A lua – Å ta (o tha)A ocupa – Å okkupere (o ochiuperea)A repara – Å reparere (o reparera)A acoperi – Å dekke (o dechea)A plia – Å brette (o breta)A mirosi – Å lukte (o lucta)A încerca – Å forsøke (o furșeochea)A adormi – Å sovne (o sovna)A primi – Å ta imot (o tha imot)A arde – Å brenne (o brana)A sta jos – Å sitte (o sita)

A se îmbrăca – Å kle på seg (o clea po sai)A pune – Å sette (o seta)A turna – Å helle (o hela)A împrejmui – Å omringe (o omringhea)A lovi – Å slå (o șlo)A împărți – Å spre (o spre)A săpa – Å grave (o grava)A mătura – Å koste (o costa)A aparține – Å tilhøre (o tilheora)A vedea – Å se (o se)A alege – Å velge (o velghea)A dispărea – Å forsvinne (o forșvina)A arunca – Å kaste (o casta)A întinde – Å strekke seg (o streche sai)A oferi – Å tilby (o tilbi)A ascunde – Å gjemme (o iama)A folosi – Å bruke (o briuchea)A răspunde – Å svare (o svara)A citi – Å lese (o leasa)A uita – Å glemme (o gleama)A pleca – Å forlate (o forlata)A observa – Å merke (o marchea)A începe – Å begynne ( o biena)A deveni – Å bli (o bli)A aduce – Å bringe (o bringhea)A înțelege – Å forstå (o forșto)A spera – Å håpe (o hopa)A gândi – Å tenke (o tenchea)A prefera – Å foretrekke ( o forâtrechea)A aștepta – Å vente (o venta)A avea nevoie – Å behøve (o beheova)

20

A depinde – Å avhenge av (o aveg av)A auzi – Å høre (o heora)A pierde – Å miste (o mista)A da înapoi – Å gi tilbake (o i tâbache)A răspunde – Å svare (o svara)A atașa – Å feste (o festa)A schimba – Å forandre (o fârandra)A ști – Å vite (o vita)A invita – Å invitere (o invitera)A lăsa – Å la (o la)A putea – Å kunne (o chiuna) A vrea – Å ville (o vila)A dori – Å ønske (o ensche)A avea loc – Å ta plass ( o ta plas)A vorbi fluent – Å snakke flytende (o snache flitna)A spăla – Å vaske (o vaschea)A usca – Å tørke (o theorche)A sparge – Å ødelegge (o eodeleghea)A lăsa – Å frigi (o frighi)A rupe – Å rive (o riva)A șterge – Å tørke (o teorchea)A picura – Å slippe (o șlipa)A îndepărta – Å fjerne (o fiana)A îndoi – Å bøye (o beoia)A plictisi – Å kjede (o hiada)A enerva – Å irritere (o iriterâ)A fi plictisit – Å kjede seg (o șiedâ sai)A explica – Å forklare (o foclara)A sufla – Å blåse (o blosa)A se supune – Å adlyde (o adlida)A fi nesupus – Å være ulydig (o vara lidi)A urma – Å følge (o feola)A verifica – Å sjekke (o șechea)A umple – Å fylle (o fila)A goli – Å tømme (o teoma)

A aminti – Å huske.. (o hiusca)A reuși – Å lykkes (o liches)A despături – Å brette ut (o brete iut)A proteja – Å beskytte (o beșita)A bate – Å beseire (o besaira)A lupta – Å slåss (o șlos)A se încrunta – Å rynke pannen (o rinche pan)A scutura – Å riste (o rista)A înșuruba ceva – Å skru på noe (o scriu po neoua)A deșuruba ceva – Å skru løs noe (o scriu leos neoua)A trăncăni – Å skravle (o scravla)A relaxa – Å slappe av (o șlapa av)A separa – Å separere (o separera)A se trezi – Å våkne (o vocna)A interzice – Å forby (o foebi)A fura – Å stjele (o stiela)A captura – Å fange (o fanghea)A crea – Å skape (o scapa)A crede – Å tro (o tru)A deranja – Å forstyrre (o fâștira)A își face griji – Å bekymre seg for (o beșimre sei forâ)A salva – Å redde (o reda)A promite – Å love (o lova)A repeta – Å gjenta (o ianta)A convinge – Å overbevise (o ovebevisa)A glumi – Å spøke (o speochea)A se obișnui cu – Å bli vant til (o bli van til)A se plânge de – Å klage (o claghe)A întâlni – Å møte (o meota)A scufunda – Å senke (o senchea)A dezamăgi – Å lure (o liura)A face o greșeală – Å gjøre en feil (o ior en fail)

21

SENTIMENTE, SIMȚURI

Obosit – Trøtt (treot)Bolnav – Syk (sic)A plânge - Å gråte (o grota) Trist – Trist (trist)A fi fierbinte – Å være varmA-i fi foame – Å være sultenA-i fi frig – Å være kaldA-i fi frică – Å være reddA-i fi sete – Å være tørstA-i fi somn – Å være søvnigFoame – Sult (siult)Slăbit – Svak (svac)Puternic – Sterk (sterc)Sete – Tørst (teoșt)Frică – Frykt (frict)Durere – Smerte (smeta)

Rușine – Skam (scam)Mândru – Stolt (stolt)Treaz – Våken (vochen) A fi nervos (pe cnv.) – Å være sint (o vairă sint) O stare - Et humør (et hiumor)Panică – Panikk (panic)Supărat – Opprørt (oprort)Plictisit – Kjede seg (șeadâ sai)Dezamăgit – Skuffet (schiufet)Emoționat – Opphisset (opiset)Interesat – Interessert (interesert)Îngrijorat – Urolig (iuroli)Nervos – Sint (sint)Sentimente – Følelser (feolelsăr)Simțuri – Sanser (sanse)

GEOGRAFIE: ȚĂRI, ORAȘE...

O naționalitate – En nasjonalitet (en nașonalitet)Neamț - Tysker (tischir) American – Amerikaner (amricaner)Englez – Engelskmann (enghelscman)Belgian – Belgier (belghir)Canadian – Kanadier (canader)Chinez – Kineser (șiniesâr)Spaniol – Spanjol (spaniol)Francez – Franskmann (franscman)

Italian – Italiener (italiener)Japonez – Japaneser (iapanesâr)Marocan – Marokkaner (marocaner)Mexican – Meksikaner (mexicaner)Rus – Russer (riusâr)Suedez – Svenske (svenschea)Elvețian – Sveitser (saițâr)Un steag – Et flagg (et flag)Germania – Tyskland (tiuscland)Anglia – England (inglan)Belgia – Belgia (belghia)

22

Canada – Canada (canada)China – Kina (șina)Spania – Spania (spania)SUA – USA (eusa)Franța – Frankrike (francrichea)Irlanda – Irland (irlan)Israel – Israel (israel)Italia – Italia (ithalia)Japonia – Japan (iapan)Maroc – Marokko (maroco)Mexic – Mexico (mexico)Olanda – Nederland (nederlan)Portugalia – Portugal (portugal)Rusia – Russland (riuslan)Suedia – Sverige (svaria)Elveția – Sveits (svaiț)

Un stat – En stat (en stat)O țară – Et land (et lan)Țări – Land (lan) O provincie – En provins (en provins)Un oraș - En by(en bii)Orașe – By (bii)Lumea – Verden (verdân)Londra – London (london)Occidental – Vestlig (vestli)Oriental – Østlig (eostli)Vest – Vest (vest)Est – Øst (eost)Nord – Nord (nur)Sud – Sør (seor)O graniță – En grense (en ghensa)

SĂNĂTATE, MEDICINĂ, IGIENĂ

Sănătate – Helse (helsa)Medicină – Medisin (medisin)Igienă – Hygiene (higiana)Bolnav – Syk (sic)Un trabuc – En sigar (en sigar)O țigară – En sigarett (en sigaret)Gripă – Influensa (enfluensa)Pastă de dinți – Tannkrem (tancrem) Medicament – Medisin (medisin)Pastilă – En pille (en pila)Săpun – Såpe (sopa)Febră – Feber (feber)O răceală – En forkjølelse (en foșeolâsa)A tuși - Å hoste (o husta)

Nas înfundat - Snørrete nese (sneorâtâ nesa)Sănătos – Frisk (frischi)Slăbit – Svak (svachi)Puternic – Sterk (sterchi)O asistentă - En sykepleier (en sicheplaier)Un doctor - En lege (en leghea)Un dentist – En tannlege (en tanleghea)A strănuta – Å nyse (o niisa)A căsca – Å gjespe (o iaspa)A își sufla nasul - å snyte seg i nesen (o snit sai nesân)A răzui – Å skrape (o scrapa)

23

Igienic – Hygenisk (highenisc)Farmacie – Et apotek (et apotec)A spăla – Å vaske (o vasche)Un burete – En svamp (en svamp)O baie – Et bad (et bad)A rade – Å barbere (o barbera)A se bărbieri – Å barbere seg (o barbera sai)Duș - Dusj (diuș)O lamă de ras – En barberhøvel (en barberheovel)O periuță de dinți – En tannbørste (en tambeoște)Un ruj – En leppestift (en lepestift)Parfum – Parfyme (parfima)Un prosop – Et håndkle (et honcla)A inhala – Å puste inn (o puste in)Șampon – Shampo (șampo)O cârjă – En krykke (en criche)A se îneca – Å kveles (o cveles)A se simți – Å kjenne på seg selv (o șene po se sel)O injecție – En injeksjon (en inecșun)Puls – Puls (piuls)Tensiune arterială – Arterielt trykk (arterilt tric)O mostră – En prøve (en preova)Urină – Urin (eurin)

O analiză de sânge – En blodprøve (en bluprova)Sânge – Blod (blu)Respirație – Pusting (pusting)O bătaie – Et slag (et șlag)Inimă – Hjerte (iarta)Un stetoscop – Et stetoskop (et stetoscup)O seringă – En sprøyte (en spreoita)Un bandaj – En bandasje (en bandașa)O picătură - En dråpe (en dropa)Radiografie – Røntgenfotografering (reontghenfotografering)O rețetă - En resept (en resept)Contagios – Smittsom (smitsom)A slăbi – Å gå ned i vekt (o go ned i vect)A se recupera – Å bli frisk (o bli frisc)A fi bolnav – Å bli syk (o bli sic)Un virus – Et virus (et virius)O boală – En sykdom (en sicdom)O infecție – En infeksjon (en infecșon)O fertilitate – En fruktbarhet (en fructbarhet)O incubație – En inkubasjon (en incubașon)A trata - Å behandle (o bahandla)Un șoc – Et sjokk (et șoc)

24

CERERI, ÎNTÂMPINĂRI, RĂMAS BUN

Să ai o zi bună – Ha en fin dag (han fin dag)Domnișoară – Frøken (freochen)Doamnă – Fru (friu)Domnule – Herr (har)Permiteți-mi să mă prezint – La meg presentere meg selv ( la mai presânterâ mai selv)Încântat de cunoștință – Hyggel ig å treffe deg (higle traf dai)Unde locuiești? – Hvor bor du (vur bur diu)Eu locuiesc... – Jeg bor... (iai bur)Care este naționalitatea ta? – Hvilket land kommer du fra? (Mă scuzați – Unnskyld meg (enșil mai)Mă scuzați că vă deranjez – Unnskyld at jeg bryr deg (en șate brirai)Îmi pare rău – Unnskyld meg (enșil mai)Mulțumesc, la fel – Takk, det samme (tac, de sama)Vă rog – Vær så snill (var șo snil)Îmi permiteți? – Kan jeg? (can ia)Luați loc – Sitt ned (sit ne)Este pentru tine – Den er til deg (den ar til dai)Cum te simți? – Hvordan står det til med deg? (vordan storetil mi dai)Te simți bine? – Har du det bra? (har diu de bra)Cum îți merge? – Hvordan går det? (vordan gor da)Sunt foarte bine – Jeg har det veldig bra (iai har de velde bra)Sunt bine – Jeg har det bra (iai har de bra) Așa și așa – Sånn passe (son pasa)Destul de bine – Ganske bra (gansche bra)Nu prea bine – Ikke så bra (iche so bra) A saluta – Å hilse (o hilsa)Cu plăcere – Gjerne (iana)Ce ai spus? – Hva (sa du)? (va sa dă)Corect? – Riktig? (ricti)Ce dorești? – Hva vil du? (va vil diu)De unde ești? – Hvor kommer du fra? (vur comer diu fra)Ce surpriză plăcută – For en flott overraskelse! (for en flotovraschilsă)În sănătatea ta – Skål! (scoa)

25

Nu știu – Jeg vet ikke (iai vet che)Și eu – Jeg også( iai oso)Nici eu – Ikke jeg heller (iche iai heler)Cum se numește? – Hva heter han? (va hetran) Numele lui este... – Han heter…(han heter)Ce se întâmplat? – Hva er i veien? (var eri vain)Câți ani ai? – Hvor gammel er du? (vor gamlar diu)Dimpotrivă – Tvert i mot (tvert i mut)Nu îmi pasă – Jeg bryr meg ikke (iai bri meichea)OK – I orden (i ordân)Ce e nou? – Hva skjer? (va șer)OK? – I orden? (i ordân)De ce nu? – Hvorfor ikke (vor frichea)Cu plăcere – Vær så god (var șâ go)Ce urât! – Æsj! (aș)Ce delicios – Nam! (nam)Fără glumă – Helt sant (hel sant)De ce ai nevoie? – Hva trenger du? (va trengher diu)Îmi poți spune? – Kan du fortelle meg...? (can diu fortelâ mai)Este necesar să... – Det er nødvendig at ... (deterdvendi at)Mi-ar plăcea să... – Jeg vil gjerne... (iai vliana)Lasă-mă în pace – La meg være! (la ma varaLiniște – Vær stille! (var știla)După părerea mea – Slik jeg ser det (șlic iai serda)Vezi-ți de treabă – Pass dine egne saker! (pas dinegne sacher)Pentru nimic – Du/dere er velkommen (diu/dera ar vilcomen)Ajutor! – Hjelp! (ielp)Pe de altă parte – På den annen side(po denan siida)În orice caz – I alle tilfeller (i ale tilfeler)Ce s-a întâmplat? – Hva er galt? Va ar galt)Felicitări – Gratulerer (gratulerer)Rămas bun – Avskjeder (

26

CASĂ, MOBILĂ, OBIECTELE DIN CASĂ

Casă – Hus (hius)Mobilă – Møbler (meoblă)O ușă – En dør (en deor)O masă – Et bord (et bur)Un telefon – En telefon (en telefon)Radio – Radio (radio)Un scaun – En stol (en stul)O sobă – En komfyr (en comfir)Un fotoliu – En lenestol (en lenestol)Un spălător de vase – En oppvaskmaskin (en opsvascmașin)Un pat – En seng (en sen)Maşină de spălat – En vaskemaskin (en vaschemașin)Un frigider – Et kjøleskap (et șeolsca)O sofa – En sofa(en suffa)Un apartament – En leilighet(en lailihet)Un cablu – En kabel(en cabel)Scări – Trapp(trap)O lumânare – Et stearinlys (et sterinlis)Un chibrit – En fyrstikk (en fiștic)O piesă de mobilier – Et møbel (et meobel)O bancă – En benk (en benchi)O carpetă – Et teppe (et tepe)Un rulou – En rull (en rul)O foaie – Et ark (et arc)Gunoi – Søppel (seopâl)Un video – En video (en video)Un televizor – En TV (en teava)O poză – Et bilde et (bilda)O vază – En vase (en vasa)O antenă –En antenne (en antena)Un balcon – En balkong (en balcon)O fereastră – Et vindu (et vindiu)O etajeră – En bokhylle (en buchila)Un cuptor – En ovn (en ovn)Un dormitor – Et soverom (et sovrom)

O bucătărie – Et kjøkken (et șoechen)Un garaj – En garasje (en gărașa)O casă – Et hus (et hius)O sufragerie – En stue (en stua)O baie – Et bad (et bad)O toaletă – Et toalett (et toalet)Un subsol – En kjeller (en șeler)O verandă – En veranda (en veranda)O fotografie – Et fotografi (et fotografi)Spălătorie – Vask (vasc)Menaj – Husarbeid (hiuzarbed)Veselă – Oppvask (opvasc)O adresă – En adresse (en adresa)Confortabil – Behagelig (bahagli)Un coridor – En korridor (en coridur)Un capac – Et lokk (et loc)O chiuvetă – En vask (en vasc)O baie – Et bad (et ba)Duş – Dusj (deoș)O oglindă – Et speil (et spail)O pernă – En pute (en piută)Un prosop – Et håndkle (et hancla)O intrare – En entré (en antrea)Un bec electric – En elektrisk pære (en electrisc paara)A decora – Å innrede (o inreda)A picta – Å male (o mala)Duşumea – Golv (golv)O perdea – En gardin (en gardin)O lampă – En lampe (en lampa)O încuietoare – En lås (en los)Un aspirator – En støvsuger (en steovzigher)Un fier de călcat – Et strykejern (et strichean)Mobilă – Møbler (meobler)Un ibric – En kjele (en șeala)Closet – Bekvemmelighet (bicvemlihet)

27

MUNCĂ, AFACERE, BIROU

Muncă – Jobb (iob)Afacere – Forretning (foretning)Birou – Kontor (contor)A munci - Å jobbe (o ioba)Un birou – Et arbeidsbord (et arbaițbur)Un calculator – En kalkulator (en calculator)O carte – En bok (en buc)Un computer – En datamaskin (en datamașin)Un birou – Et kontor (et contur)Un angajat – En ansatt (en ansa)Un şef – En sjef (en șef)O notă – Et notat (et notat)Afacere – Forretning (fretnin)Contabilitate – Regnskap (renscap)Management – Forvaltning (voltni)O programare – En avtale (en avtala)Un mouse – En mus (en mius)Un ziar / O revistă – En avis (en avis)O scrisoare – Et brev (et brev)O vacanţă – En ferie (en feria)O problemă – Et problem (et problem)O ştampilă – Et frimerke (et frimerche)Un comentariu – En kommentar (en comentar)

Un proprietar – En eier (en air)Responsabilitate – Ansvar (ansvar)A repara – Å reparere (o reparera)O fabrică – En fabrikk (en fabric)A oferi – Å tilby (o tilbi)A folosi – Å bruke (o briuche)O agrafă de birou – En binders (en bindeș)A copia – Å kopiere (o copiera)O imprimantă –En skriver (en scriver)Un dosar – Et arkiv (et archiv)Un plic – En konvolutt (en covoliut)O servietă – En koffert (en cofărt)Ordine – Ordre (ordra)Dezordine – Et rot (et rut)O idee – En idé (en idea)Obligatoriu – Obligatorisk (obligatorisc)Complet – Hel (hel)A furniza – Å levere (o levera)O experienţă – En opplevelse (en oplevelsa)Un raport – En rapport (en raport)Eficient – Effektiv (efectiv)A anula – Å avlyse (o avlisa)O metodă – En metode (en metoda)

28

ÎMBRĂCĂMINTE

Stilat – Stilig (stili)Comfortabil – Behagelig (bahagli)Elegant – Elegant (elegant)Curat – Ren (ren)Murdar – Skitten (șitn)O cizmă – En støvel (en steovel)Cizme – Støvler (steovler)O curea – Et belte (et belta) O pălărie – En hatt (en hat)Șosete – Sokker (socher)Pantofi – Sko (sco)Un tricou – En skjorte (en șurta)O bluză – En bluse (en bleusa)Un costum – En dress (en dres)O cravată – Et slips (et șlips)Haine –Klær (clar)Un buzunar – En lomme (en luma)Un costum de baie – En badedrakt (en badrdract)Un nod de cravată – En sløyfe(en șleoifa)Un cercel – En ørering (en eorering)O pereche – Et par (et par)O valiză – En koffert (en cofârt)O pată – En flekk (en flec)O dungă – En stripe (en stripa)Dungat – Stripete (stripeta)Teniși – Joggesko (ioghesco)Un ceas – En klokke (en cloche)Un inel – En ring (en rin)O bijuterie – En juvel (en iuvel)O eșarfă – Et skjerf (et șerf)Mănuși – Hansker (hanscher)O pelerină de ploaie – En regnjakke (en rainiache)Blugi – Olabukse (ulaboxa)O fustă – Et skjørt (et șeort)Ochelari de soare – Briller (brilir)O haină – En jakke (en iachea)Un ceas – En klokke (en clochea)Pantaloni – Bukser (bucsâr)Un plover – En genser (en inghensâr)O rochie – En kjole (en șiula)

Pantaloni scurți – Shorts (șorț)Un tricou – En t-skjorte (en teșorta)O haină sport – En treningsjakke (en treningseachea)O haină – Et klesplagg (et clesplag)Un smoching –En smoking(en smoching)O rochie de mireasă – En brudekjole (en briudeșula)A călca – Å stryke (o strichea)Un umeraș -En kleshenger(en clesengher)A coase un nasture – Å sy på en knapp (o si po en cnap)Un nasture – En knapp (en cnap)Un papuc – En tøffel (en teofâl)Pijama – Pyjamas (pijamas)Un fermoar – En glidelås (en glidelos)Un cordon – En snor (en snur)A descheia – Å knyte opp (o cnit op)O brățată – Et årmbånd (et ormbond)Modă – Mote (mouta)O poșetă – En veske (en veschea)Un portofel – En lommebok (en lumebuc)În carouri – Rutete (riuteta)Bumbac – Bomull (bomiul)A mototoli – Å krympe (o crimpa)Cu buline – Prikkete (pricheta)A broda – Å brodere (o brodera)A tivi – Å feste (o festa)A se potrivi – Å passe (o pasa)A îmbrăca – Å ta på (o ta po)O mânecă – Et erme (et arma)Un croitor – En skredder (en schedâr )A dezbrăca – Å ta av seg (o ta av sai)Catifea – Fløyel (fleoiel)A purta – Å ha på seg (o ha po sai)Lână – Av ull (av iul)O batistă – Et lommetørkle (et lometorcleO umbrelă – En paraply (en parapli)O pălărie – En skyggelue (en șigheliuă)Sandale – Sandaler (sandaler)O jachetă – En kardigan (en cardigan)O vestă – En vest (en vest)

29

PĂRȚI ALE CORPULUI UMAN

Păr – Hår (hor)Ochi – Øyer (eoier)Gură – Munn (miun)Un braț - En arm (en arm)Un dinte – En tann (en tan)Spate – Rygg (rig)Un umăr – En skulder (en schiulder)Stomac – Mage (maaghe)Un genunchi – Et kne (et cnea)Gât – Hals (hals)Un picior – Et ben (et ben)O mână – En hand (en han)Un nas – En nese (en niesa)Un ochi – Et øye (et eoia)O ureche – Et øre (et eora)Un picior – En fot (en fut)Cap – Hode (huda)O față – Et ansikt (et ansict)O față zâmbitoare – Et smilende ansikt (et smilene ansict)

Gât – Nakke (nachea)

O barbă – Et skjegg (et șeg)O mustață – En bart (en bart)Piele – Hud (hiud)O buză – En leppe (en lepa)O unghie – En negl (en nail)Un pumn – En knyttneve (en cnitneva)Un șold – En hofte (en hofta)Sânge – Blod (blu)Un reflex – En refleks ( en reflex)O sprânceană – Et øyebryn (et eoiebrin)Un sân – Et bryst (et brist)Un cot – En albue (en albiuua)Un deget – En finger (en fingher)Un ombilic – En navle (en navla)Un sfârc – En brystvorte (en bristvurta)O subsuoară – En armhule (er armhiula)O bărbie – En hake (en hachea)O frunte – En panne (en pana)Un obraz – Et kinn (en cin)O gleznă – En anke (en anche)

VIAȚA, VÂRSTĂ

Viața – Ivet (ivet)Vârstă – Alder (alder)Viață – Liv (liv)Zi de naștere – Bursdag (biușda)A muri – Å dø (o deo)A se naște – Å bli født (o bli feot)Bătrân – Gammel (gammel)A trăi – Å leve (o leava)

În viață – Levende (levanda)Mort – Død (deod)Naștere – Fødsel (feodsel)Tânăr – Ung (unghi)Un bebeluș - Et spedbarn (et spedbarn)Fertilitate – Fruktbarhet (friuctbarhet)A da naștere – Å føde (o feoda)A îmbătrâni – Å bli eldre (o bli eldera)

30

MÂNCARE, RESTAURANTE, BUCĂTĂRIE

Mâncare – Mat (mat)Restaurante – Restauranter (Bucătărie – Kjøkken (Bere – Øl (eol)Băutură – En drink (en drinc)Cafea – Kaffe (cafe)Ciocolată – Sjokolade (șocolada)Limonadă – Limonade (limonada) Apă – Vann (van)Suc de portocale – Appelsinjuice (apelsinius)Lapte – Melk (melc)Ceai – Te (tea)Vin – Vin (viin)Pizza – Pizza (pița)Pește – Fisk (fisc)O cană – En kopp (en cop)A mânca – Å spise (o spisa)O bucătărie – Et kjøkken (et șeochen)O cină – En middag (en mida)A cina – Å spise middag (o spis mida)Un prânz – En lunsj (en leonși)A lua masa de prânz – Å spise lunsj (o spis lanci)Un mic dejun – En frokost (en frocost)Brânză – Ost (ost)Restaurant – En restaurant (en restorant)O clătită – En pannekake (en panecache)Supă – Suppe (siupa)Vită – Biff (bif)Pui – Kylling (șili)Porc – Svin (svin)Carne – Kjøtt (șeot)Somon – Laks (lacs)Păstrăv – Ørret (eoret)Usturoi – Hvitløk (vitleoc)Brocoli – Brokkoli (brocoli)Spanac – Spinat (spinat)Cartofi prăjiți – Pommes frites (pomes frites)Un pahar – Et glass (et glas)Un pepene–En vannmelon (en vanmelon)

A turna – Å helle (o hella)Un cuțit – En kniv (en cniv)A găti – Å lage mat (o laghe mat)Piper – Pepper (pepher)O acadea – En kjærlighet på pinne (en șarlet o pina)O tavă – Et brett ( et bret)Legume – Grønnsak (greonsac)Ceapă – Løk (leoc)Mazăre – Erter (ertâr)O păstaie – En ert (enart)Cartof – Potet (potet)Orez – Ris (ris)Unt – Smør (smeor)Ciuperci – Sopp (sop)Gem – Syltetøy (silteteoi)Muștar – Sennep (senep)Un ou – Et egg (et eg)Omletă – Omelett (omlet)Pâine – Brød (breo)Pâine prăjită – Ristet brød (ristet breo) Salată – Salat (salat)Un sandviș - Et sandwich (et sandvici)O roșie – En tomat (en tomat)O bomboană – Godteri (goteri)Desert – Dessert (desar)Căpșuni – Jordbær (iurbar)Un fruct – Frukt (fruct)O prăjitură – Kake (caache)Înghețată – Iskrem (iiscrem)Produse de patiserie – Kaker (chacher)Un măr – Et eple (et epla)O plăcintă – Pai (phai)Un platou – En tallerken (en talarchen)O sticlă – En flaske (en flaschea)O felie – En skive (en șiva)Un chelner – En servitør ( en serviteor)Delicios – Utsøkt (eutseoct)A bea – Å drikke (o drichea)A comanda – Å bestille (o bestilla)O sardină – En sardin (en sardin)Un cârnăcior – En pølse (en peolsa)

31

Un frigider – Et kjøleskap (et șeolesca)A spăla – Å vaske (o vaschea)O masă – Et måltid (et molti)A prăji – Å steke (o stechea)O tigaie – En stekepanne (en stechepana)A fierbe – Å koke (o cochea)A amesteca – Å røre (o reora)O furculiță – En gaffel (en gafel)O lingură – En skje (en șe)A gusta – Å smake (o smache)Un borcan – Et glass (et glas)Gust – Smak (smac)A mușca – Å bite (o bita)A înghiți – Å svelge (o svelghea)A amesteca – Å tygge (o tighea)A suge – Å suge (o siughea)Un pai – Et sugerør (et sughereor)O îmbucătură – En munnfull (en munfiul)A decoji – Å skrelle (o scrella)A linge – Å slikke (o șliche)O înghițitură – En jafs (en iaf)Ceva de mâncare – Noe å spise (nu o spisa)Proaspăt – Fersk (fașc)Congelat – Frossen (forsân)Varză – Kål (coă)Dulce – Søt (seot)O solniță – En saltbøsse (en salbeosa)Sare – Salt (salt)Picant – Krydret (cridret)Acru – Sur (siur)Zahăr – Sukker (socher)Făină – Mel (mel)Un bacșiș - Et tips (et tips)

Un castron – En skål (en scol)Morcov – Gulrot (ghiulrot)Sfeclă – Bete (beata)Vânătă – Aubergine (obergin)Dovleac – Gresskar (grescar)Usturoi – Hvitløk (vitleoc)Ridiche – Reddik (redic)Castravete – Agurk (aghiurc)Banană – Banan (banan)Cireașă – Kirsebær (șirsebar)Merișor – Tranebær (tranâbar)Coacăză neagră – Bjørnebær (beornebar)Pară – Pære (phara)Prună – Plomme (plumma)Ananas – Ananas (ananas)Piersică – Fersken (fașchen)Caisă – Aprikos (apricos)Pepene – Melon (melon)Portocală – Appelsin (apelsin)Mandarină – Mandarin (mandarin)Lamâie – Sitron (sitron)Mango – Mango (mango)Avocado – Avokado (avocado)Cacao – Kakao (chachao)Apă minerală – Mineralvann (mineralvan)Curcan – Kalkun (calchiun)Sos – Saus (saus)Fidea – Nudler (niudler)Meniu – Meny (menii)Ficat – Lever (lever)Brânză – Ost (ost)Caviar – Kaviar (caviar)

32

MATERIALE, SUBSTANȚE, OBIECTE, UNELTE

Materiale – Materiell (Substanțe – Stoffer (Obiecte – Ting (Unelte – Verktøy (Cald – Varm (varm)Rece – Kald (cal)Hârtie – Papir (papir)Nou-nouț – Helt ny (helt ni) Închis – Stengt (stingt)Deschis – Åpen (opân)Vid – Vakuum (vachium)O gaură – Et hull (et hiul)A se înfrâna – Å kjøle ned (o șeole ned)A i se face frig – Å bli kald (o bli cal) A uda – Å gjøre våt (o iore vot)A se uda – Å bli våt (o bli vot)Material – Materiell (matriel)Material textil – Stoff (stof)Lichid – Væske (veschea)Metal – Metall (methal)O piatră – En stein (en stain)Uscat – Tørr (teor)

O cărămidă – En murstein (en miuștain) Fier – Jern (iarn)A rugini – Å ruste (o riusta)O scândură – Planke (planchea)A se topi – Å smelte (o smelta)A putrezi – Å råtne (o rotna)Alunecos – Glatt (glat)Îngust – Smal (smal)Ulei – Olje (olia)Aspru – Grov (grov)Greu – Hard (har)Neted – Glatt (glat)Ușor – Myk (michi)Subțire și ascuțit – Spiss (spis)Tocit – Sløv (șleov)Ascuțit – Kvass (cvas)Lemn – Tre (thre)Argilă – Leire (lairea)Piele – Lær (lar)Lână – Ull (iul)Supravață – Overflate (overflată)Grheață – Is (is)Vapor – Damp (damp)

CARACTERISTICILE UMANE

33

Chipeș – Kjekk (șechi)Mare – Stor (stur)Gras – tykk (tich)Tânăr – ung (uni)Drăguț – vakker (vacher)Urât – Stygg (stig)Slab – Tynn (thin)Mic – Liten (litân)Bătrân – Gammel (gamel)Singur – Enslig (enșli)Divorțat – Skilt (șilt)Logodit – Forlovet (forlovet)Căsătorit – Gift (ift)Bun – Bra (bra)Drag – Kjære (șeara)Fermecător – Sjarmerende (șarmenara)Drăguț – Snill (snil)Vorbăreț – Pratsom (pratsom)Calm – Rolig (roli)Liniștit – Avslappet (avșlapet)Chel – Skallet (scalet)Înțelegător – Forståelsesfull (fârștolsâsfiul)Discret – Diskret (discrea)Plictisitor – Kjedelig (șiedli)Blond – Blond (blon)Timid – Sjenert (șnert)Muncitor – Hardtarbeidende (hardtabaidna)Prudent – Forsiktig (foșicti)În formă- Veltrent (veltrent)Prost – Dum (dum)Deștept – Lur (liur)Sărac – Fattig (fati)Bogat – Rik (ric)

Extrovertit – Utadvendt (iutadvent)Generos – Sjenerøs (șenereos)Fericit – Glad (gla)Nerăbdător – Utålmodig (iutolmodi)Intelectual – Intellektuell (intelectuel)Inteligent – Smart (smart)Interesant – Interessant (interesant)Intolerant – Intolerant (intoleran)Naiv – Naiv (naiv)Atletic – Atletisk (atletisc)Neplăcut – Ekkel (echel)Nervos – Nervøs (nerveos)Leneș – Lat (lat)Răbdător – Tålmodig (tulmodi)Trist – Trist (trist)Dezamăgit – Skuffet (schiufet) Deprimat – Deprimert (deprimert)Nebun – Gal (gal)Atent – Oppmerksom (opmercson)Constant – Stadig (stadi)Precaut – Forsiktig (forșicti)Rezonabil – Fornuftig (forniufti)Serios – Alvorlig (alvoli)Bătrân – Gammel (gamel)Haios – Morsom (mușom)Amuzant – Underholdende (niuholdnă)Periculos – Farlig (farli)Sărac – Fattig (fati)Popular – Populær (popular)Sincer – Ærlig (arli)Enervant – Irriterende (iriterna)Neliniștit – Bekymret (beșimerit)Gelos – Sjalu (șaliu)Nefericit – Ulykkelig (iulicle)

34

Gânditor – Tankefull (tanchefiul)Curtenitor – Høflig (heofli)Ciudat – Rar (rar) Stângaci – Klossete (closâtă)Idiot – Idiotisk (idiotisc)Prost îmbrăcat – Dårlig kledd (dorli cled)Infantil- Barnslig (barnșli)

Nesincer – Uærlig (iuale)Sincer – Ærlig (ale)Independent – Selvstendig

(selstendi)Nesincer – Uoppriktig (iuopictri)Amabil – Snill (snil)Matur – Moden (modân)Ordonat – Ryddig (ridi)Nefericit – Ulykkelig (iulicli)Nemilos – Slem (șlem)Bine îmbrăcat – Velkledd (velcled)Religios – Religiøs (relieos)Artistic – Kunstnerisk (chiunsnerisc)

RUDE, PRIETENI, DUȘMANI...

Oameni – Mennesker (menescher)Rude – Slektninger (Prieteni – Venner (Dușmani – Fiender (O femeie – En kvinne (en cvina)Un bărbat – En mann (en man)Un prieten – En venn (en ven)O persoană – En person (en perșun)Un nume – Et navn (et navn)Un nume de familie – Et etternavn (et eternavn)Un prenume – Et fornavn (et fornavn)Un coleg decameră – En romkamerat (et rumcamrat)O fată – Ei jente (ai ianta)Un băiat – En gutt (en ghiut)O carte poștală – Et postkort (et postcort)

Un sărut – Et kyss (et șis)Un bebeșuș – En baby (en bebi) A se săruta – Å kysse hverandre (o șisâ verandra)A săruta – Å kysse (o șisa)O mulțime – En folkesamling (en folchesamling)Masculin – Maskulin (maschiulin)Feminin – Feminin (feminin)Ajutor – Hjelp (ielp)A avea dreptate – Å ha rett (o ha ret)A greși – Å ta feil (o ta fail)A înțelege – Å forstå (o foșto)A spera – Å håpe (o hopa)Scuze – Unnskyld (iunșil)Un buchet – En bukett (en bucheat)Un cadou – En presang (enpresang)Un prost – En tosk (en tosc)

35

Ca un nebun – Som en gal (som en gal)Un sfat – Et råd (et rod)Un vecin – En nabo (en naabo)Un dușman – En fiende (en finda)Dragoste – Kjærlighet (șarlihet)A iubi – Å elske (o elschea)A adora – Å beundre (o biundra)A urî – Å hate (o hata)Văduvit – Ble enke (bli enchea)

A strânge mâna – Å ta hverandre i hånden (o tha verandrai hodân)O voce – En stemme (en stema)Adevărul – Sannheten (sanhetân)O minciună – En løgn (en leoin)A minți – Å lyve (o liva)Un individ – En kamerat (en camerat)Un musafir – En gjest (en iest)

NATURA

Un râu – En elv (en elv)Un munte – Et fjell (et fiel)Nisip – Sand (san)Iarbă – Gress (gres)Foc – Ild (il)Gheață – Is (iis)Soare – Sol (sul)Nor – En sky (en și)Fum – Røyk (reoic)Flacără – Flamme (flama)Un deal – En bakke (en bachea)Zăpadă – Snø (sneo)Ploaie – Regn (rain)Un deșert – En ørken (en eorchen)Aer – Luft (liuft)Cer – Himmel (himel)

O planetă – En planet (en planet)O piatră – En stein (en stain)Spațiu – Verdensrommet (vardânsroma)Lumină – Lys (lisO stea – En stjerne (en stiarna)Suprafață – Overflate (overflata)Un ocean – Et hav (et hav)O mare – En sjø (en șeo)O insulă – Ei øy (ai eoi)O coastă – En kyst (en șist)O rocă – En stein (en stain)O plajă – En strand (en stran)Un lac – En innsjø (en inșeo)O pădure – En skog (en scug)Un vulcan – En vulkan (en viulcan)

BANI, CUMPĂRĂTURI

36

Dragă – Dyr (dir)Alimente – Dagligvare (daglivara)Un magazin – En butikk (en butic)O bancă – En bank (en banc)O brutărie – Et bakeri (et bacheri)Un mall – Et kjøpesenter (et șeopsenter)Bani – Penger (pengher)Un card de credit – Et kredittkort (et credicort)Un cec – En sjekk (en șechi)Un dolar – En dollar (en dolar)Un euro – En euro (en auro)Schimb – Vekslepenger (vecșlipingher)O monedă – En mynt (en mint)A scrie un cec – Å skrive ut en sjekk (o scrive iut en șec) O carmagerie – Et slakteri (et șlacteri)Un magazin – Et varehus (et varehius)Un chioșc de ziare – En aviskiosk (en avisșiosc)O piață – Et marked (et marched)O piață de mărunțișuri – Et loppemarked (et lopemarched)O patiserie –Et konditori

(et conditori)Un supermarket – Et supermarked (et siupermarched)O achiziție – Et kjøp (et șeop)A cumpăra – Å kjøpe (o șeopa)A plăti – Å betale (o bethala)A vinde – Å selge (o sela) O casă de marcat – En kasse (en casa)A forma coadă – Å stille seg i kø (o stile sei cheo)Preț - Pris (pris)A împrumuta – Å låne (o lona)A returna – Å gi tilbake (o i tibalche)O retragere – Å ta ut (o ta iut)A retrage – Et uttak (et iutac)Credit – Kreditt (chedit)Numerar – Kontant (contant)A costa – Å koste (o costa)Un distribuitor automat – En automat (en automat)Ieftin – Billig (bili) Un chioșc – En kiosk (en șosc)Un cărucior de cumpărături – En handlevogn (en hanlevol)Un bon – En kvittering (en vithering)O listă – En liste (en lista)

Cumpărături – Shopping (șoping)

PLANTE

37

O floare – En blomst (en blomst)Un tufiș – En busk (en biusc)Un buchet – En bukett (en buchet)A planta – Å plante (o planta)Un trandafir – E rose (en rusa)Un copac – Et tre (et treea)O lalea – En tulipan (en tiulipan)O narcisă–En påskelilje (en poschelilea)O tulpină – En stilk (en stilc)O petală – Et kronblad (et cronblad)Un fulg de nea – En snøklokke (en sneocloche)Un iris – En sverdlilje (en svardidlia)Un clopoțel – En blåklokke (en blocloche)Un mac – En valmue (en valmiua)O margaretă – En tusenfryd (en tiusânfrid)O violetă – En fiol (en fiul)O mușcată –En pelargon (en pelargon)

O păpădie – En løvetann (en leovetan)Plante – Planter (O ramură – En gren (en gren)Un ștejar – Ei eik (ai aic)Un mesteacăn – En bjørk (en beorc)Un arțar – En lønn (en leon)Un spin – En torn (en tun)Un palmier–Et palmetre (et palmetrea)Un pin – En gran (en gran)Un plop – En poppel (en popel)O salcie – En pil (en pil)Alge – Tang (tang)Un cactus – En kaktus (en cactius)Un lotus – En lotus (en lutius)Un pin – Et furutre (et fiuriutrea)Un brad de crăciun – Et juletre (et iuletrea)Frasin – En ask (en asc)Un tei – Et lindetre (et lindetre)Un castan–En kastanje (en castania)

PRONUME, CONJUNCȚII, PREPOZIȚII

Pronume – Pronomen (pronomen) Conjuncții – Konjunksjoner

38

(Prepoziții – Preposisjoner (Cine – Hvem (vem)Ceva – Noe (nua)Cineva – Noen (nuan)Toți – Alle (alla)Oricare – Enten (entn)Al cui – Hvem sin (vem sin)Dar – Men (men)Dacă – Om (om)Și – Og (og)Deoarece – Fordi (fordi)Lângă – Nær (nar)Cu – Med (mea) Pentru – For (for)În – I (i)Pe – På (poa)După – Bak (bac)În față – Foran (foran)În lateral – Ved siden av (ved sidn av)Între – Mellom (melom)Printre – Blant (blant)Sub – Under (iuner)În jurul – Rundt (riunt)În timpul – Mens (mens)În timp ce – Mens (mens)Fără – Uten (iutân)De când – Siden (sidân)Când – Når (nor)Împotriva – Mot (mut)De-a lungul – Gjennom (ianom)

Până – Til (til)Împotriva a – Til tross for (til tros for) Conform cu – Ifølge (ifeolghe)Ce – Hva (va)Unde – Hvor (vur)Încotro – Hvor (hen) (vur hen)Cum – Hvordan (vurdan)De ce – Hvorfor (vurfor)La – Til (thil)De la – Fra (fra)După – Etter (eter)Deasupra – På toppen av (po topân av)În afară – Utenfor (iutânfor)Înăuntru – Inni (ini)Spre – Mot (mut)Despre – Om (om)Pentru a – For å (for o)În plus – I tillegg til (i tileg til)Peste toate – Framfor alt (framfor alt)Din nou – Igjen (ighen)De asemenea – Også (ogso)La fel ca – I tillegg til (i tileg til)Și...și – Både ... og (buoda...og)Doar – Bare (barea)La fel ca – Likeledes (lichiledes)Încă ceva – En ting til (en ting til)În plus – Dessuten (desiutân)Nu numai...dar și... – Ikke bare...men også (iche bare...men osa) Așa – Så (so)

RELIGIE, POLITICĂ, ARMATĂ, ȘTIINȚĂ

Religie – Religion (relighion)Armată – Militæret (militaret)

Politică – Politikk (politic)Un politician –En politiker

39

(en politicher)Știință – Vitenskap (vitenscap)Economie – Økonomi (eocnomi)Chimie – Kjemi (șemi)O biserică – En kirke (en șirchea)Un război – En krig (en crig)Crăciun – Jul (iul)Un primar – En borgermester (en borghemaster)O primărie – Et rådhus (et rodhiust)Un polițist – En politibetjent (en politibceant)Un om de știință –En forsker (en foșcher)Electric – Elektrisk (electrisc)O carabină – Et gevær (et ghevar)O pușcă – Et geværskudd (et ghevarșcud)O paradă – Et opptog (et optog)Vid – Vakuum (vachium)Un drapel – Et flagg (et flag)O planetă – En planet (en planet)A porni război împotriva – Å krige mot... (o crighe mut) O moschee – En moské (en mosche)Un templu – Et tempel (et tempâl)Realitate – Virkelighet (virclihet)O rachetă – En rakett (en rachet)Spațiu – Verdensrommet (vardansruma)A se ruga – Å be (o bea)O armă – Et våpen (et vopen)O armă de foc – Et skytevåpen (et șitevopen)Pace – Fred (fred)O mostră – En prøve (en preova)Un soldat – En soldat (en soldat)

O armată – En hær (en har)Putere – Styrke (stirchea)Marină – Marine (marina)A proteja – Å beskytte (o bâșita)A bate – Å slå (o șlo)A lupta – Å kjempe (o șeampa)Un elicopter –Et helikopter (et helicopter)O spadă – Et sverd (et svad)Un civil – En sivilperson (en sivilperșun)Militar – Militær (militar)Un pistol – En pistol (en pistol)O vacanță – En ferie (en ferie)O săgeată – En pil (en pil)Un cavaler – En ridder (en rider)O armură – En rustning (en riusting)O armă semiautomată – En maskinpistol (en mașinpistol)Evul Mediu – Middelalderen (midelaldran)O regină – En dronning (en droni)Un rege – En konge (en conghea)A captura – Å fange (o fanghea)Religios – Religiøs (religheos)Un explorator – En oppdagelsesreisende (en opdaghisisraisna)Un general – En general (en gheneral)Un împărat – En keiser (en caise)Un inventator – En oppfinner (en opfiner)Un fizician – En fysiker (en fisicher)O bătălie – En strid (en strid)O lance – Et spyd (et spid)Putere – Kraft (craf)Cimitir – Kirkegård (șirchegor)

SPORT, JOCURI, INTERESE

40

Sport – Sport (sport)Jocuri – Spill (spil)Interese – Hobby (hobi)Alergare – Jogging (ioghin)A juca – Å leke (o leachea)A înota – Å svømme (o svama)A patina – Å gå på skøyter (o go po șeoitâr)A schia – Å gå på ski (o go po și)A se plimba – En gåtur (en gotiur)Gimnastică – Turn (tiun)Baschet – Basketball (baschetbol)Cărți – Kort (cort)Dame – Dam (dam)Șah – Sjakk (șach)Fotbal – Fotball (futbol)Fotbal american – (Amerikansk) fotball (americansc futbol)Golf – Golf (golf)Hochei – Hockey (hochei)Un joc – En kamp (en camp)Rugby – Rugby (riuigbi)

Tenis – Tennis (tenis)Un zmeu – En drage (en draghe)O pistă de patinaj – En skøytebane (en șeoitebana)O patină – En skøyte (en șeoita)O patină cu rotile – En rulleskøyte (en ruleșeoita)Echilibru – Balanse (balansa)Un atlet – En atlet (en atlet)O minge – En ball (en bal)Baseball – Baseball (beisbol)Box – Boksing (bocsi)Ciclism – Sykling (sicling)Surf – Surfing (seurfing)Înot – Svømming (sveoming)Alergare – Løping (leoping)Săritură în înălțime – Høydehopp (heoidehop)Cursă de cai – Hesteveddeløp (hestevedeleop)Aerobic – Aerobic (erobic)

MĂSURI, MĂSURĂTORI

41

Departe – Langt (langt)O duzină – Et dusin (et diusin)Metru – Meter (meater)Kilogram – Kilogram (șilogram)O piesă – En bit (en bit)Lung – Lang (lang)Litru – Liter (liter)Mai puțin – Mindre (mindra)Mai mult – Mer (mer)Gol – Tom (tum)O jumătate – En halv (en hal)O pereche – Et par (et par)Înalt – Høy (heoi)Jos – Lav (lav)O parte – En del (en del)Mediu – Middels (midâls)Înlțime – Høyde (heoida)

A măsura – Å måle (o mola)Un nivel – Et nivå (et nivo)Subțirime – Tykkelse (tichelsa)Cantitate – Kvantitet (cvantitet)Lungime – Lengde (lengda)Medie – Gjennomsnittlig (ienomsnitli)Cântar – Vekt (vect)A cântări – Å veie (o vaia)Lățime – Bred (bred)Greutate – Vekt (vect)Greu – Tung (tun)Limită – Grense (grensa)Procent – Prosent (prosent)Un grad – En grad (en grad)Măsuri – Størrelser (

NUMERE

Primul – Første (feoșta)Al doilea – Andre (andra)Al treilea – Tredje (tredia)

Un număr – Et nummer (et numer)Ordinal – Ordenstall (ordenstal)O cifră – Et siffer (et sifer)

DIVERTISMENT, ARTĂ, MUZICĂ

Divertisment – Underholdning (Artă – Kunst (

Muzică – Musikk (Moș Crăciun – Julenissen (iulânesân)

42

Un cântec – En sang (en sang)O serată – En fest (en fest)A cânta – Å synge (o singhea)A dansa – Å danse (o dansa)Literatură – Litteratur (literatiur)Un film – En film (en film)Cinema – En kino (en șino)Un acordeon – Et trekkspill (et trecspil)Un flaut – En fløyte (en fleoita)O chitară – En gitar (en ghitar)Un pian – Et piano (et piano)Un saxofon–En saksofon(en sacsofon)Muzică – Musikk (miusic)Un parc – En park (en parc)O păpușă – En dukke (en duche)Un cor – Et kor (et coor)O jucărie – En leke (en leechea)O grădină zoologică – En dyrehage (en direhaghe)O discotecă – Et diskotek (et discotecUn trombon – En trombone (en trombonă)O trompetă – En trompet (en trompet)O vioară – En fiolin (en fiolin)Vals – Vals (vals)O piesă – Et teaterstykke (et teaterștiche)Un poem – Et dikt (et dict)Un roman – En roman (en roman)O poveste polițistă – En detektivhistorie (en detectivhistoria)Crăciun – Jul (iul)Un teatru – Et teater (et teater)Zgomot – Bråk (broc)O servietă – En koffert (en cofert)Un cântăreț - En sanger (en sangher)Un desen animat – En tegnefilm (en tainefilm)

Un program TV – Et TV-program O statuie – En statue (en statiua)Un tur – En tur (en tiur)Teatral – Teatralsk (teatasc)A se bronza – Å sole seg (o sole sai)Un fluier – En fløyte (en fleoita)Un clopoțel – En bjelle (en biela)A face gălăgie – Å bråke (o broche)A șopti – Å hviske (o vische)O șoaptă – Hvisking (visching)A plânge – Et skrik (et scric)A suna – Å ringe (o ringhea)Un sunet – En lyd (en lid)O voce – Stemme (stema)Poezie – Poesi (poesi)O telecomandă – En fjernkontroll (en fiarncontrol)O pensulă – En malepensel (en malepensel)O pictură – Et maleri (et maleri)A se relaxa – Å slappe av (o șlapa av)Un picnic – En piknik (en picnic)Un pictor – En maler (en maler)Un poet – En poet (en poet)Un autor – En forfatter (en forfater)Un portret – Et portrett (et portret)Realistic – Realistisk (realistisc)Un circ – Et sirkus (et sirchius)Filme – Filmer (filmer)Un bulgăre de zăpadă – En snøball (en sneobol)A glumi – Å spøke (o speche)O rolă – En rolle (en rola)Pescuit – Fiske (fische)Un ursuleț de pluș – En bamse (en bams)Un film de groază – En skrekkfilm (en schecfilm)O comedie – En komedie (en comedia)Un clown – En klovn (en clovn)

EDUCAȚIE

O tablă – En tavle (en tavla)

43

Un student – En student (en studant)A preda – Å lære bort (o lara bort)A studia – Å lese (o lesa)Un calculator – En kalkulator (en calculator)O carte – En bok (en buc)Un computer – En datamaskin (en data mașin)O temă – Lekser (lecser)O notă – En karakter (en caracter)Chimie – Kjemi (șemi)Informatică – Datavitenskap (datavitescap)Un curs – Et kurs (et chiuș)O școală – En skole (en scuola)O sală de clasă – Et klasserom (et claserum)Un elev – En elev (en elev)A egala – Å være lik (o vara lic)A diviza – Å dele (o dela)Un tip – En type (en tipa)A număra – Å telle (o tela)Un caiet – En notatbok (en notatbuc)O foaie – Et ark (et arc)O combinație – En kombinasjon (en combinașon)O linie – En linje (en linia)O tastatură – Et tastatur (et tastatiur)O agrafă de birou – En binders (en bindeș)A imprima – En skriver (en scriver)Un dosar – En fil (en fil)Un dicționar – En ordbok (en ordbuc)Un monitor – En skjerm (en șarm)O universitate – Et universitet

(et univerșitet)O bibliotecă – Et bibliotek (et bibliotec)Un muzeu – Et museum (et miuseum)Un examen – En eksamen (en examen)Un exercițiu – En oppgave (en opgava)Un cuvânt – Et ord (et ur)Un semestru–Et semester (et semester)A înțelege – Å forstå (o forșto)Anul școlar – Skoleår (sculor)Un comentariu – En kommentar (en comentar)O vacanță – En ferie (en feria)O riglă – En linjal (en linial)O regulă – En regel (en reghel)Un creion – En blyant (en bliant)O idee – En idé (en idea)Un simbol – Et symbol (et simbol)O listă – En liste (en lista)Un semn de punctuație – Et skilleteg (et șiletain) Un semn de întrebare – Et spørsmålstegn (et speoșmantain)Adevărul – Sannheten (sanetân)Un stilou – En penn (en pen)Un subiect – Et emne (et ema)Un proiector – En prosjektor (en prușector)Rază – Radius (radius)Greșit – Feil (fail)Școală primară – Grunnskole (griunscula)Liceu – Videregående skole (vidregonde scula)Școlar – Relatert til skolen

44

(relatert til sculn)Un laborator – Et laboratorium (et laboratorium) Un rucsac – En ryggsekk (en rigsec)A trăncăni – Å skravle (o scravla)Un experiment – Et eksperiment (et experiment)Împărțire – Divisjon (divișon)Adunare – Addisjon (adișon)Scădere – Subtraksjon (subtracșon)Multiplicare – Multiplikasjon (miultiplicașon)Sumă – Sum (sium)A rezolva – Å løse (o leosa)A desena – Å tegne (o thaina)Gumă de șters – Viskelær (vischelar)A șterge – Å viske bort (o vische burt)Un sistem – Et system (et sistem)O greșeală – En feil (en fail)Pe de rost – Utenat (iutnat)O cretă – Kritt (crit)Geografie – Geografi (gheografi)Matematică – Matematikk (matematic)

Fizică – Fysikk (fisic)Biologie – Biologi (biologhi)Istorie – Historie (historia)Literatură – Litteratur (literatiur)Gramatică – Grammatikk (gramatic)Geometrie – Geometri (gheometri)Un capitol – Et kapittel (et capitel)Triunghi – Trekant (trecant)Un cerc – Sirkel (sirchel)Unghi – Vinkel (vinchel)Pătrat – Kvadrat (cvadrat)Plus – Pluss (plius)Minus – Minus (minius)Un grad – En grad (en grad)Un coleg – En klassekamerat (en clascamerat)O temă – Et tema (et tema)Astronomie – Astronomi (astronomi)Psihologie – Psykologi (sicologhi)Sociologie – Sosiologi (sosiologhi)Economie – Økonomi (eoconomi)Ecologie – Økologi (eocologhi)Informatică – Informatikk (informatic)

UNELTE

Unelte – Verktøy (O unealtă – En stige (en stiga)O scară – En rive (en riva)

O greblă – Et verktøy (et varcteoi)O lopată – En spade (en spada)Un ac – En nål (en nol)

45

O mătură – En kost (en cost)O pompă – En pumpe (en pumpa)Un ciocan – En hammer (en hamer)Un fierăstrău – En sag (en sag)Foarfecă – Saks (sacs)Clești – Tang (tang)

Un clește – Pinsett (pinset)Un umeraș – En kleshenger (en clesengher)O șurubelniță – En skrutrekker (en scriutecher) Un raft – En hylle (en hilla)

CLIMANinge – Det snør (dea sneor)Plouă – Det regne (dea rain)Este soare afară – Det er sol ute (dea ar sul iuta)Este înnorat – Det blåser ( de bluser)Este frig – Det koldt (dea ar cout)Este fierbinte – Det varmt (dea ar varmt)Este răcoros – Det glatt (dea ar glat)Iubesc zăpada – Jeg elsker snøen (iai elscheă sneon)Vreme – Vær (var)Cum este vremea? – Hvordan er været? (vordan a vara)Este cald – Det er varmt (dea varmt)Este răcoare – Det er kjølig (dea șeoli)Este frumos afară – Det er fint ute (dea fint iuta)Vremea este urâtă – Været er dårlig (varat dorli)Este soare afară – Det er sol ute (da sol iuta)Este vânt – Det blåser (de bloser)Începe să se răcorească – Det begynner å bli kaldt (de biner bli cald)A ninge – Å snø (o sneo)A ploua – Å regne (o raină)Zăpadă – Snø (sneo)Ploaie – Regn (rain)A se face frig – Å bli kald (o bli cal)A picura – Å gjøre våt (o ioră vot)A se uda – Å bli våt ( o bli vot)Înnorat – Overskyet (oveșit)Ceață – Tåke (toche)

PROFESIE

Profesie – Yrke (Un actor – En skuespiller

(en schiuspiler)O actriță – En skuespillerinne

46

(en schiuspilerină)Un profesor – En lærer (en larer)Un avocat – En advokat (en avocat)Un contabil – En revisor (en revisor)Un bucătar – En kokk (en coc)Un scriitor – En forfatter (en forfater)Un fermier – En bonde (en bonda)Un om de afaceri – En forretningsmann (en foretningsman)Un politician – En politiker (en politicher)O asistentă – En sykepleier (en sicheplaier) Un inginer – En ingeniør (en ingineor)Un doctor – En lege (en leghea)Un vânzător – En selger (en seler)Un florist – En blomsterhandler (en blomstehanler)O stewardesă – En flyvertinne (en flivertima)Un pilot – En flyver (en fliver)Un mecanic – En mekaniker (en mecanicher)Un dentist – En tannlege (en tanleghea)Un polițist – En politi (en politi)Un om de știință – En forsker (en foșcher)Un dulgher – En snekker (en snecher)O secretară – En sekretær (en secretar)Un brutar – En baker (en bacher)Un chirurg – En kirurg (en șiriurg)

O coafeză – En frisør (en friseor)Un pompier – En brannmann (en branman)Un poștaș – Et postbud (et postbiud)Un bibliotecar – En bibliotekar (en bibliotecar)Un gunoier – En søppeltømmer (en seopelteomer)Un hoț – En tyv (en tiv)Un pictor – En maler (en maler)Un explorator – En oppdagelsesreisende (en opdagsâsrisainde)Un filozof – En filosof (en filosof)Un general – En general (en gheneral)Un voluntar – En frivillig (en frivili)Un începător – En nybegynner (en nibiner)Un instalator – En rørlegger (en reoleghe)O casnică – En husmor (en hiusmur)Un turist – En turist (en turist)Un muzician – En musiker (en miusicher)Un jurnalist – En journalist (en jurnalist)Un fotograf –En fotograf (en fotograf)Un soldat – En soldat (en soldat)Un bancher – En bankman (en bancman)Un manager – En leder (en leader)Un muncitor–En arbeider(en arbaider)

47