MINI-CURS NORVEGIANĂ

STOICA ROXANA ♥♥♥♥♥ ♥♥♥♥♥ ALEXANDRA

ALFABETUL

A – O P - ÅA – ah ( a ) P – peh ( pea )B – beh ( bea ) Q – koo ( chiu )C – ceh ( sea ) R – air ( ar )D – deh ( dea ) S – ess ( es )E – eh ( ea ) T – teh ( tea )F – eff ( ef ) U – oo ( iu )G – geh ( ghea ) V – veh ( vea )H – haw ( hua ) W – dobbeltveh

( dobâltvea )I – ee ( i ) X – eks ( ex )J – jod ( iod ) Y – eyj ( iiu )K – kaw ( coa ) Z – set ( set )L – ell ( el ) Æ – a ( eaa )M – emm ( em ) Ø – ir ( eeo )N – enn ( en ) Å – ahw ( oa )O – o ( u )

NUMERALUL

2

0 – 20 21 – 200 300 – 2.000.0000 – null (nul) 21 – tjueen (șiuen) 300 – tre hundre (trea hiundră)1 – en (en) 22 – tjueto (șiuătu) 500 – fem hundre(fem hiundră)2 – to (tu) 23 – tjuetre (șiuătre) 1000 – et tusen (et tiusân)3 – tre (trea) 30 – tretti (treati) 1001 – et tusen og en (_,,_ o en)4 – fire (fira) 31 – trettien

(treatien)1055 – et tusen og femtifem

5 – fem (fem) 40 – førti (forti) 2000 – to tusen (tu tiusân)6 – seks (sex) 41 – førtien

(fortien)2634- to tusen seks hundre og

trettifire7 – syv (siv) 50 – femti (femti) 5000 – fem tusen (fem tiusân)8 – åtte (otă) 51 – femtie

(femtien)10000 – ti tusen (ti tiusân)

9 – ni (ni) 60 – seksti (sexti) 20000 – tjue tusen (șiuă tiusân)10 – ti (ti) 61 – sekstien

(sextien)50000 – femti tusen (femti tiusân)

11 – elleve (elvă) 70 – sytti (seoti) O sută mii – et hundre tusen12 – tolv (tol) 71 – syttien

(seotien)Două sute mii – to hundre tusen

13 – treten (tretân) 80 – åtti (oti) Un million – en million14 – fjorten (fiurtân) 81 – åttien (otien) Două milioane – to millioner15 – femte (femtân) 90 – nitti (niti)16 – seksten (sextân) 91 – nittien (nitien)17 – sytten (sitân) 100 – et hundre

(et hiundră)18 – atten (otân) 101 – hundre og en

(hiundră o en)19 – nitten (nitân) 102 – hundre og to

(hiundră o tu)20 – tjue (șiuă) 200 – to hundre

(tu hiundră)

Primul – førsteAl doilea – andreAl treilea – tredjeUn numar – et nummerOrdinal – ordenstall

3

O cifra – et siffer

PRONUMELE

Eu – Jeg (iai)Tu – Du (diu)El – Han (han)Ea – Hun (hiun)El/AcelaNoi – Vi (vi)Voi – Dere (derea)Ei/Ele – De (di)Mie – Meg (mai)Ție – Deg (dai)Lui – Ham (hom)Ei – Henne (hene)Nouă – Oss (os)Vouă – Dere (deără)Lor – Dem (dem)

ZILELE SAPTAMANII

4

Det (de)

Den (dăm)

Luni – Mandag (mandag)Marti – Tirsdag (tișdag)Miercuri – Onsdag (onsdag)Joi – Torsdag (torșdag)Vineri – Fredag (freadag)Sambata – Lørdag (leordag)Duminica – Søndag (seondag)

LUNILE ANULUI

Ianuarie – Januar (ianuar) Februarie – Februar (februar) Martie – Mars (maș) Aprilie – April (apvil) Mai – Mai (mai) Iunie – Juni (iuni) Iulie – Juli (iuli) August – August (aughiust) Septembrie – September (septembăr) Octombrie – Oktober (octobăr) Noiembrie – November (novembăr) Decembrie – Desember (dăsembăr)

ANOTIMPURILE

5

Primavara – Vår (vor)Vara – Sommer (somer)Toamna – Høst (heost) Iarna – Vinter (vintâr)

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

DIFERITE FORME DE SALUTEXPRESII UZUALE

CONVERSATII

Buna! – Hei!(hai) Salut! – Hei vennen! (hai ven) Buna dimineata! – God morgen! (gud morn) Buna seara! – God kveld! (gud cvel) Bine ati venit! – Velkommen! (velcomen) Ce mai faci? – Hvordan går det? (vordă gor da?)

[adresare pt familie,prieteni]– Hvordan har du det? (vordă har du da?)

[adresare profesionala] Sunt bine,multumesc. – Jeg har det bra. (Iai hor de bra.)

– Det går bra.(de gur bra) Si tu? – Og med deg? (uo med ai?) Multumesc foarte mult. – ( Tusen) Takk! (tiusin tachi/Tachi!) Multumesc,la fel. – Takk,det samme. (tac de samă) Cu placere! – Vær så god! (va șă go!)

– Gjerne. (iană)– Med glede. (me gledă)

Va rog. – Vær så snill. (va șă snil)

Cum te numesti? – Hva heter du? (cva etâ diu?)Numele meu este Roxana. / Ma numesc Roxana. – Jegheter Roxana.

(iai etâr Roxana)Eu am 19 ani. – Jeg er 19 år gammel. (Iai ar 19 or gamâl.)Unde locuiesti? – Hvor bor du? (vor bur diu?)

6

Eu locuiesc in... – Jeg bor .... (Iai bur....)Eu sunt din.... – Jeg kommer fra....(Iai comăr fra.....)Permiteti-mi sa ma prezint. – La meg presentere meg selv. ( la mai

prezântere mai sel.)Incantat de cunostinta! – Hyggelig å treffe deg! (higlăo trăfă dai.)Care este nationalitatea ta? – Hvilket land kommer du fra? ( vilchet

land com diu fra?)

Ce se intampla? – Hva skjer? (va șer?) Nu mult… - Ikke mye / Ikke så mye (iche mia / iche seo mia) Noapte buna! – Natti natt! (nati nat)

– God natt! (gud nat) Ne vedem mai tarziu! – Ses senere! (sies senră)

– Snakkes! (snachez)– Vi snakkes! (vi snachez)

Pa! – Ha det! (ha dă) Poti sa ma ajuti? – Kan du hjelpe meg? (can diu elpă mai?) Unde este toaleta / statia de tren? – Hvor er toalettet / jernbanestasjonen?

(vur ar toaletă / iarbanastașun) Mergeti drept apoi la dreapta / stanga. – Gå rett fram og så til venstre /

høyre. (go ret fram o seo til venstra / heoiră) Ma uit dupa....John. – Jeg leter etter John (iai leter eter Iion) Cat costa aceasta? – Hva koster dette? (cva costăr deta?) Ma scuzati! – Unnskyld meg. (ânșuld mai) Ma scuzati ca va deranjez. – Unnskyld at jeg bryr deg. (ânșuld iai brir

dai) Vino cu mine. – Bli med meg. (bli me mai) Deci , ce muzica iti place? – Så , hva slags musikk liker du? (suo , cva

șlag miuzic licher de?) Imi place ... – Jeg liker... (iai licher) De unde esti? – Hvor er du fra? (vor ar du fra) Eu sunt din... – Jeg er fra (iai ar fra) Ai ajuns cu bine aici? – Trives du her? (trives diu har) Care-i planul pentru azi? – Har du noen planer for i dag? (har diu nuăn

planăr for i dag?)

7

Ce e bun de mancare aici? – Er det noe god mat her? (ar dă nuă gu mat hai?)

Imi permiteti? – Kan jeg? (can iai?) Luati loc. – Sitt ned. (sit ne) Este pentru mine. – Den er til deg. (dăn ar til dai) Cum te simti? – Hvordan står det til med deg? (cvordă stordă til mi dai?) Te simti bine? – Har du det bra? (har diu de bra?) Cum iti merge? – Hvordan går det? (cvordă gor da?) Sunt foarte bine. – Jeg har det veldig bra. (iai har de vildig bra.) Sunt bine. – Jeg har det bra. (iai har de bra.) Asa si asa. – Sånn passe. (son pasă.) Destul de bine. – Ganske bra. (ganscă bra) Nu prea bine. – Ikke så bra. (iche so bra) Ce ai spus? – Hva (sa du)? (va sa diu?) Corect? – Riktig? (ricti?) Ce doresti? – Hva vil du? (va vil diu?) Ce surpriza placuta! – For en flott overaskelse! (for en flot ovraschilsă) In sanatatea ta! – Skål! (sco!) Nu stiu! – Jeg vet ikke! (iai vet iche!) Si eu! – Jeg og så! (iai o să) Nici eu. – Ikke jeg heller. (iche iai helăr.) Ce s-a intamplat? – Hva er i veien? (va er i vaien?) Dimpotriva. – Tvert i mot. (tvert i mut.) Nu imi pasa. – Jeg bryr meg ikke. (iai bri me ichea.) OK. – I orden. (Iordăn) Ce e nou? – Hva skjer? (va șer?) De ce nu? – Hvorfor ikke? (vorf ichiă) Domnisoara – frøken (freochin) Doamna – fru (friu) Domnule – herr (har) A saluta – å hilse (o hilsă) Ce delicios! – Nam! (nam) Ce urat! – Æs ! (aș) Fara gluma – Helt sant (helt sant) De ce ai nevoie? – Hva trenger du? (cva trendă diu?) Imi poti spune? – Kan du fortelle meg...? (can diu fortelă mai?) Este necesar sa... – det er nødvendig at ... (de ar vendi-at) Mi-ar placea sa – Jeg vil gjerne (iai vil iană)

8

Lasa-ma in pace! – La meg være! (la mai vară!) Liniste! – Vær stille! (var știla) Dupa parerea mea – slik jeg ser det (șlic iai ser da) Vezi-ti de treaba! – Pass dine egne saker! (pas di egnă sacher) Pentru nimic – Du/dere er velkommen (diu/dera ar velcomân) Ajutor! – hjelp! (ial!) Pee de alta parte – På den annen side (po dă aan sida) In oricer caz – I alle tilfeller (ială tilfăler) Felicitari! – Gratulerer! (gratulerâr)

DESPRE VREME

Ninge! – Det snør! (de sneor) Ploua! – Det regner! (de rainăr) E soare! – Det er sol! (de ar sul) E rece! – Det er kaldt! (de ar colt) E inghetat! – Det er glatt! (de ar glat) Urasc cand e frig! – Jeg hater det når det er kaldt! (iai hată de nă de ar

colt.) Iubesc zapada! – Jeg elsker snøen! (iai elscheă sneon.) Cu grija! E inghetat! – Vær forskiktig , det er glatt! (va forșicti , de ar

glat!)

Cap.I MASINA – BIL [bil]

Un automobil – En bil (en bil) Masina – En bil (en bil)

9

Decapotabila – En cabriolet (en cabriole) Capota – En kalesje (en caleșă) Un camion de remorcare – En slepebil (en slepebil) Remorca – Campingvogn (cheampingon) Un camion - Et bagasjerom (et bagaserom) O roata – Et hjul (et iul) Centura de siguranta – Et sikkerhetsbelte (et sichețbeltă) Un sofer – En sjøfør (en șofeor) A conduce – Å kjøre (o șeora) A porni o masina – Å starte en bil (o startă en bil) Oglinda retrovizoare – Et bakspil (et bacspail) Un volan – et ratt (e rat) Benzina – Bensin (bennsin) Bancheta din spate – Et baksete (et bacsetă) Ulei – Olje (olia) Presiune – Trykk (tric) Un cauciuc – Et dekk (et dec) A umfla – Å pumpe opp (o pumpe op) Incuietoare – Å låse (o losă) A parca – Å parkere (o parcheră) Claxon – Et blåsehorn (et blosăhun) Aer conditionat – klimaanlegg (climanleg)

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

Cap. II ORAS.STRAZI.TRANSPORT BY.VEIER.TRANSPORT

motocicletă – en motorsykkel (en motorșichel) bicicletă – en sykkel (en sichel) un tren – et tog (et tog) un oraş – en by (en bi) gară – en togstasjon (en togstașun)

10

un aeroport – en flyplass (en fliplas) un avion – et fly (et fli) un loc – et sete (et seată) un bilet – en billett (en bileat) un colţ – et hjørne (et eonâ) stradă – en gate (en gată) remorcă – en vogn (en vogn) a remorca - å slepe (o șlepă) navă – et skip (et șip) a naviga – et seil (et sail) un submarin – en ubåt (en iubot) stricat – skadet (scadăt) maşină de depanare – en slepebil (en șlepebil) un cart – en vogn (en vogn) un trotuar – et fortau (et fortau) mulţime – en folkemasse (en folcămasă) cale ferata – en jernbane (en ianban) intersecţie – et veikryss (et vaicris) cărare – en sti (en sti) un vehicul – et kjøretøy (et șiorătoi) cutie poştală – en postkasse (en postcasă) un autobuz – en buss (en bius) staţie de autobuz – en bussholdeplass (en biusolăplas) viteză – fart (fart) la viteză maximă – i toppfart (i topfart) un şofer – en fører (en feorâr) a conduce – å kjøre (o șeora) un semafor – trafikklys (traficclis) până la semafor – til trafikklyset (til traficclisă) un permis de conducere – et førerkort (et feorărcort) a acoperi – å rygge (o righea) autostradă – en motorvei (en motovai) un stop – et stoppeskilt (et stopălșilt) rapid – raskt (rasct)

– fort (fort) încet – sakte (sactă) intoarcere – en sving (en sving) periculos – farlig (farli)

11

a ateriza – å lande (o lană) pasager – en passasjer (en pasajer) plecare – avgang (avgang) un pieton – en fotgjenger (en futinghir) un avion cu reacţie – et jetfly (et ietfli) un drum – en vei (en vai) un bilet dus-întors – en tur/retur-billett (en tur-retiur bileet) un bilet dus – enkeltbillett (enchiltbilet) cătuşe – håndjern (honian) a parca – å parkere (o parcheră) un zbor – en flygning (en fligning) un furt – et tyveri (et tiveri) descărcare – en fylling (en filing) un metrou – en undergrunnsbane (en iundergriunsbană) un tramvai – en trikk (en tric) un elicopter – et helikopter (et helicoptâr) un taxi – en taxi (en taxi) un feribot – en ferje (en faria) platformă – en plattform (en platform) recepţie – en resepsjon (en resepșion) un port – en havn (en havn) rută – en rute (en riută) un stadion – en stadion (en stadion) furgonetă – en varebil (en varăbil) grădină zoologică – en dyrehage (en dirahaghia) un accident – en ulykke (en iulichea) reclamă – en reklame (en reclamă) un bulevard – en aveny (en avăni) intrare – inngang (ingang) ieşire – utgang (iutgang) împrejurimi – omgivelse (omivilsa) urmă – et spor (et spur)

Cap.III CLĂDIRI, ORGANIZAȚII - BYGNINGER, ORGANISASJONER

12

un hotel – et hotell (et hotel) un restaurant – en restaurant (en restiuran) universitate – et universitet (et univerșitet) gară – en togstasjon (en stogstașun) un magazin – en butikk (en biutic) un aeroport – en flyplass (en fliplas) bancă – en bank (en banc) clădire – en bygning (en bigning) bibliotecă – et bibliotek (et bibliotec) brutărie – et bakeri (et bacheri) un oficiu poştal – et postkontor (et postcontur) cofetărie – en kafé (en cafe) fortăreaţă – en festning (en festning) un spital – et sykehus (et sichehius) benzinărie – en bensinstasjon (en betinstașun) un supermarket–et supermarked(et supermarched) moschee – en moské (en mosche) un templu – et tempel (et tempăl) închisoare – et fengsel (et fengsâl) fabrică – en fabrikk (en fabric) un mall – et kjøpesenter (et jeopsentăr) un castel – et slott (et slot) un cinematograf – en kino (en șino) biserică – en kirke (en șircheă) băcănie – en dagligvarebutikk (en daglivarăbutic) librărie – en bokhandel (en bochandăl) un muzeu – et museum (et museum) farmacie – et apotek (et optec) piscină – et svømmebasseng (et somăboseing) un turn – et tårn (et torn) staţie de poliţie – en politistasjon (et politistașon) un pod – en bro (en bru) un zgârienor – en skyskraper (en șiscrapăr) un chioşc – en kiosk (en șosc) agenţie de turism – et reisebyrå ( et raisibiro) şcoală – en skole (en scula) un birou – et kontor (et contur)

13

staţie de pompieri–en brannstasjon(en branstașun) un stadion – en stadion (en stadiun) ambasadă – en ambassade (en ambasada)

Cap. IV ANIMALE –DYR

un pește – en fisk (en fisc) pisică – en katt(en cat) un câine – en hund (en hiun) un șoarece – en mus (en mius) un melc – en snegle (en snailă) aripă – en vinge (en vinia) rață – en and (en an) vaci – kveg (cveg) un cațel(uș) – en hundevalp ( en hiunevalp) un vițel – en kalv (en cal) gâscă – en gås (en gos) un bot – en snute (en sniută) dungă – en stripe (en stripa) dungat, vărgat – stripete (stripăta) un tigru – en tiger (en tigher) un mamifer – et pattedyr (et patădir) reptilă – en reptil (en reptil) a behăi – å breke (o breachea) a lătra – å bjeffe (o biafa) a mieuna – å mjaue (o miaua) a mugi – å raute (o rauta) un șarpe – en slange (en șlania) (broască) țestoasă – en skilpadde (en șilpadă) broască – en frosk (en frosc) un fluture – en sommerfugl (en somăfiul) un carnivor – et rovdyr (et rovdir) un omnivor – en alteter (en altetăr) un ierbivor – en plantespiser (en plantăspiser) femelă – et hunkjønn (et hiunșun) un mascul – et hankjønn (et hanșun) sălbatic – vill (vil)

14

domestic – tamm (tam) un animal domestic – et kjæledyr (et șalidir) un pinguin – en pingvin (en fingvin) un rechin – en hai (en hai) girafă – en sjiraff (en șiraf) zebră – en zebra (en zebra) un crocodil – en krokodille (en cocodila) camilă – en kamel (en camel) un elefant – en elefant (en elefant) un delfin – en delfin (en delfin) un iepure – en kanin (en canin) un cal – en hest (en hest) insectă – et insekt (et insect) muscă – en flue (en flua) un păianjen – en edderkopp (en edărcop) un pescăruș - en måke (en mochea) un țânțar – en mygg (en mig) lebădă – en svane (en svană) găină – ei høne (ai heonă) un vierme – en mark (en marchi) albină – en bie (en bia)

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

Cap. V FAMILIE – FAMILIEN

Mama – mor (mur) Tata – far (far)

15

Un tata vitreg – en stefar (en stefar) Un socru – en svigerfar (en svighefar) Socrii – steforeldre (stefăldră) mama vitrega – en stemor (en stemur) soacra – en svigermor (en svigmur) cumnata – en svigerinne (en șvighirina) Un var – et søskenbarn (et seoscănbarn) Un copil – et barn (et barn) familie – en familie (en familia) Intreaga familie – hele familien (helă familia) sotie – ei kone (ai conă) fiica – en datter (en datâr) Un fiu – en sønn (en san) Un frate – en bror (en bruur) Un frate vitreg – en stebror (en stebrur) bunica – en bestemor (en bestemur) strabunica – en tippoldemor (en tipoldămur) Un bunic – en bestefar (en bestăfar) Bunici – besteforeldre (bestăfar) Un sot – en ektemann (en ectăman) Un nepot – en nevø (en năveo) nepoata – en niese (en niesă) Un unchi – en onkel (en onchil) Parinti – foreldre (foreldră) Rude – slektninger (șlectninir) nepoata – et barnebarn (et barnăbarn) Un nepot – et barnebarn (et barnăbarn) Nepoti – barnebarn (barnăbarn) sora – en søster (en seostâr) matusa – en tante (en tantă) Un prieten – en kjæreste (en șarăstă) prietena – en kjæreste (en șarăstă) Aniversarea casatoriei – bryllupsdag (brilupsdag) casatorie – et ekteskap (et ectescap) nunta – et bryllup (et briliup) rochie de nunta/mireasa – en brudekjole (en brudăjula) A se casatori (cu cineva) – å gifte seg (med noen) (o iftă sai) A iesi (cu cineva) – å date (noen) (o deit (noen))

16

Un cuplu – et par (et par) Un geaman – en tvilling (en tviling) Un strabun/stramos – en forfader (en forfadăr) Un descendent/stranepot – en etterkommer Un membru – et medlem (et medlăm)

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

Cap. VI CULORI – FARGER

culoare – en farge (en farghia) Bej – beige (baiș) Albastru – blå (blo) Gri – grå (gro) Galben – gul (ghiul) Maro – brun (briun) Negru – svart (șvart) Portocaliu – oransje (oranșă) Roz – rosa (rusa) Rosu – rød (reod) Verde – grønn (gran) Mov – lilla (lila) Auriu – gyllen (ilân) Alb – hvit (vit) Turcoaz – turkis (turchis) A colora – å farge (o farghia) A picta – å male (o mală) nuanta – en nyanse (en niansă) Rosu-aprins – skarlagensrød (scalongâsră)

17

Argintiu – sølv (seol) Bronz – bronse (bronșă) Lumina – lys (lis) Intuneric – mørk (meorc) Luminos – lys (lis) Poli-color – flerfarget (flerfarghet) Mono-color – ensfarget (ensfarghet)

Cap .VII ADJECTIVE DIVERSE -

FORSKJELLIGE ADJEKTIV

Altul – annen (aan) Simplu – enkel (enchel) Obisnuit – ordinær (ardinar) Rau – dårlig (deole) Nou – ny (ni) Liber – fri (fri) Perfect – perfekt (perfect) Urmatorul – neste (nastă) Singur – alene (alenă) Oribil – forferdelig (forfardăli) Plin – full (fiul) Enorm – enorm (enorm) Ultimul – sist (sist)

Cel din urma – siste (sistă) Obisnuit – vanlig (vanli) Special – spesiell (spesiel) Zgomotos – bråkete (brochetă) Tacere – stille (stilă) Acelasi – samme (samă) Intreg – hel (hel) Complet – fullstendig

(fulstendi) Inutil – ubrukelig (iubriuclig) Util – brukbar (briucbar) Gol – tom (tom)

Mai degraba – heller (helăr) Aproape – ganske (ganschea) Destul – nok (nochi) De asemenea – også (oso) Cu siguranta – sikkert

(sichert) Desigur – selvfølgelig

(selfolgăli) Acolo – der (dar) Aici – her (har)

Unde – hvor (vur) Foarte – veldig (veldi) Atunci – da (da) In concluzie – derfor (darfur) Mult – mye (mia) Bine – bra (bra) Impreuna – sammen (samăn) Rau – dårlig (deole) Poate – kanskje (canșă)

18

Probabil – muligens (mulighens)

Doar – bare (bară) Des – ofte (oftă) Un pic – litt (lit) Cu adevarat – virkelig

(vircheli) Apropos – forresten (forestân) Cate? – hvor mange? (vor

manie?) Cat? – hvor mye? (vor mia?) Cum – hvordan (vordan) Ce – hva (va) De ce – hvorfor (vorfur) Cine – hvem (vem) Inca – enda (enda) Din nou – igjen (ien) Mai mult – mer (mer)

Prea mult – for mye (for mia) Prea multi – for mange (for

mania) Aproape – nesten (nestân) Invers – opp ned (op ne) Corect – rett side frem (ret

side frem) Deloc – i det hele tatt (i de

hele tat) Deoarece – fordi (fordi) La mijloc – i midten (i mitân) Fost – tidligere (tidlăra) De obicei – vanligvis

(vanlivis) General – allment (olment) Niciodata – aldri (aldri) Uneori – iblant (iblant) Rara – sjeldent (seldânt) Intotdeauna – alltid (altid)

Cap.VIII ADVERBE DIVERSE - FORSKJELLIGE ADVERB

Urmatorul – neste (nestă) Dupa – etter (etâr) Inainte – før (feor) La inceput – i begynnelsen (i benâlsân) In final – til slutt (til șlut) Acum – nå (no) La dreapta – til høyre (til heoiră) La stanga – til venstre (til venstră) Departe – langt (lant)

19

Drept inante – rett fram (ret fram) Deja – allerede (olâredă) Recent – nylig (nili) Devreme – tidlig (tiidli) Tarziu – sent (sent) Cel putin – i det minste (i de menstră) Din fericire – heldigvis (heldivis) Normal – naturligvis (natiurilis) Absolut – absolutt (absoliut) Constant – konstant (constant) Nebunesc – som en galning (som en galing) Incet – sakte (sactă) Cu rabdare – tålmodig (tolmodi) Personal – personlig (perșonli) Prudent – varsomt (varșot) Rapid – raskt (rasct) Serios – alvorlig (alvole) Repede – raskt (rasct) Mai bine – bedre (bedră) La fel de mult – like mye (liche mia) Mai putin – mindre (mindra) Mai mult – mer (mer) Fluent – flytende (flitâna) Corect – riktig (ricti) Nicaieri – ingen steder (inia stedăr) In liniste – stille (stila) Cu zgomot – bråkete (brocheta) In alta parte – et annet sted (et an ste) In loc de... – i stedet for... (i stedă for) Inauntru – inne (ina) Afara – utenfor (iutânfor) Chit – til og med (til o me) Chiar daca – selv om (sel om) Cu siguranta – sikkert (sichert) Mai ales – spesielt (spesielt) De fapt – faktisk (factisc) Voluntar – frivillig (frivili) Undeva – et eller annet sted (et ăr-an ste)

20

Mai rau – værre (vară) Si totusi – likevel (lichevel) Desi – selv om (sel om)

Cap. IX VERBE DIVERSE- FORSKJELLIGE VERB

A fi – å være (o vară) A cauta – å lete etter (o let etâr) A asculta – å høre på (o heoră po) A locui – å bo (o bu) A vorbi – å prate (o prată) A plange – å gråte (o grotă) A privi – å se (o se) A gasi – å finne (o fină) A avea – å ha (o ha) A petrece – å bruke (o briuchea) A da – å gi (o i) A face – å gjøre (o ioră) A face – å lage (o laghia) A pastra – å holde (o holă) A purta – å ha på seg (o ha po sai) A cara – å bære (o bară) A trebui sa – å må (o mo) A se distra – å ha det moro (o ha dă moru) A descrie – å beskrive (o bescrivă) A intreba – å spørre (o speoră) A dormi – å sove (o sovă) A scrie – å skrive (o scrivă) A trimite – å sende (o senă) A inchide – å stenge (o stenia) A fuma – å røyke (o roichia) A lua – å ta (o ta)

21

A ocupa – å okkupere (o ochiuperă) A repara – å reparere (o raparera) A acoperi – å dekke (o dechia) A plia – å brette (o bretă) A mirosi – å lukte (o liuctă) A incerca – å forsøke (o fășeochia) A adormi – å sovne (o sovnă) A primi – å ta imot (o ta- imot) A arde – å brenne (o brenă) A sta jos – å sitte (o sită) A se imbraca – å kle på seg (o cle po sai) A pune – å sette (o setă) A turna – å helle (o helă) A imprejmui – å omringe (o omrinia) A lovi – å slå (o șlo) A imparti – å spre (o spre) A vedea – å se (o se) A sapa – å grave (o gravă) A matura – å koste (o costă) A apartine – å tilhøre (o tilheora) A alege – å velge (o velghia) A disparea – å forsvinne (o foșvina) A arunca – å kaste (o castă) A intinde – å strekke seg (o strecă) A oferi – å tilby (o tilbi) A ascunde – å gjemme (o iamă) A folosi – å bruke (o briuchia) A raspunde – å svare (o svară) A citi – å lese (o lesă) A uita – å glemme (o glemă) A pleca – å forlate (o folată) A observa – å merke (o marchia) A incepe – å begynne (o biină) A deveni – å bli (o bli) A aduce – å bringe (o brinia) A intelege – å forstå (o foșteo) A spera – å håpe (o hopă) A gandi – å tenke (o tenchia)

22

A prefera – å foretrekke (o fortrechia) A astepta – å vente (o ventă) A avea nevoie – å behøve (o beheovă) A depinde – å avhenge av (o aven av) A auzi – å høre (o heora) A pierde – å miste (o mistă) A da inapoi – å gi tilbake (o i tibachea) A raspunde – å svare (o svară) A atasa – å feste (o festă) A schimba – å forandre (o forandră) A sti – å vite (o viită) A invita – å invitere (o invitera) A lasa – å la (o la) A putea – å kunne (o chiună) A vrea – å ville (o viilă) A dori – å ønske (o eonschia) A avea loc – å ta plass (o ta plas) A vorbi fluent – å snakke flytende (o snacă flitnă) A spala – å vaske (o vască) A usca – å tørke (o teorchia) A sparge – å ødelegge (o odăleghia) A lasa – å frigi (o frii) A rupe – å rive (o riivă) A sterge – å tørke (o teorchia) A picura – å slippe (o șlipă) A indeparta – å fjerne (o fiană) A semnifica – å bety (o beeti) A indoi – å bøye (o beoie) A plictisi – å kjede (o șiadă) A enerva – å irritere (o iriteră) A fi plictisit – å kjede seg (o șiadă sai) A explica – å forklare (o forclară) A sufla – å blåse (o blosă) A se supune – å adlyde (o adlidă) A fi nesupus – å være ulydig (o vară ulidi) A urma – å følge (o feolă) A verifica – å sjekke (o șechia) A umple – å fylle (o filă)

23

A goli – å tømme (o teomă) A aminti – å huske (o hiuschia) A reusi – å lykkes (o liches) A despaturi – å brette ut (o bretă iut) A proteja – å beskytte (o beșită) A bate – å beseire (o besairă) A lupta – å slåss (o șlos) A se incrunta – å rynke pannen (o rinche paâm) A scutura – å riste (o ristă) A insuruba ceva – å skru på noe (o scriu po niua) A desuruba ceva – å skru løs noe (o scriu leos niua) A trancani – å skravle (o scravlă) A relaxa – å slappe av (o șlap av) A separa – å separere (o separeră) A se trezi – å våkne (o vocnă) A interzice – å forby (o forbi) A fura – å stjele (o stielă) A captura – å fange (o fania) A crea – å skape (o scapă) A crede – å tro (o tru) A deranja – å forstyrre (o foștidă) A isi face griji – å bekymre seg for (o beșimă sai for) A salva – å redde (o redă) A promite – å love (o loovă) A repeta – å gjenta (o ianta) A convinge – å overbevise (o ovăbevisa) A glumi – å spøke (o speochia) A se obisnui cu – å bli vant til (o bli vant til) A se plange de – å klage (o claghia) A intalni – å møte (o meotă) A scufunda – å senke (o senchia) A dezamagi – å lure (o liura) A face o greseala – å gjøre en feil (o ieora-n fail)

Cap. XI SENTIMENTE,SIMTURI - FØLELSER, SANSER

24

Obosit – trøtt (treot) Bolnav – syk (sic) A plange – å gråte (o grotă) Trist – trist (trist) A fi fierbinte – å være varm (o vară varâm) A – i fi foame – å være sulten (o vară siultân) A – i fi frig – å være kald (o vară cal) A – i fi frica – å være redd (o vară red) A –i fi sete – å være tørst (o vară teoșt) A – i fi somn – å være søvnig (o vară seovni) Foame – sult (siult) Slabit – svak (svachi) Puternic – sterk (starchi) Sete – tørst (teoșt) Frica – frykt (frict) Durere – smerte (smertă) Rusine – skam (scam) Mandru – stolt (stolt) Treaz – våken (vochian) A fi nervos(pe cineva) – å være sint (på noen) (o vară sint (po noun)

o stare – et humør (et hiumeor) Panica – panikk (panic) Suparat – opprørt (opreort) Plictisit – kjede seg (șiedă sai) Dezamagit – skuffet (schiufăt) Emotionat – opphisset (ophiset) Interesat – interessert (interesert) Ingrijorat – urolig (iuroli) Nervos – sint (sint)

Cap. XII GEOGRAFIE : TARI,ORASE - GEOGRAFI: LAND, BYER

25

nationalitate – en nasjonalitet (en nașonalitet) Neamt – tysker (tischer) American – amerikaner (americanâr) Englez – engelskmann (enghilsman) Belgian – belgier (belghir) Canadian – kanadier (canadir) Chinez – kineser (șinesâr) Spaniol – spanjol (spaniol) Francez – franskmann (franscman) Italian – italiener (italienâr) Japonez – japaneser (iaponesâr) Marocan – marokkaner (marocanâr) Mexican – meksikaner (mexicanâr) Rus – russer (riusâr) Suedez – svenske (svenschia) Elvetian – sveitser (svaițâr) Un steag – et flagg (et flag) Germania – Tyskland (Tischiland) Anglia – England (England) Belgia – Belgia (Belghia) Canada – Canada (Canada) China – Kina (Șina) Spania – Spania (Spania) SUA – USA (Iusa) Franta – Frankrike (Franchirichia) Irlanda – Irland (Irland) Israel – Israel (Israel) Italia – Italia (Italia) Japonia – Japan (Iapan) Maroc – Marokko (Marocu) Mexic – Mexico (Mexicu) Olanda – Nederland (Niedârland) Portugalia – Portugal (Portugal) Rusia – Russland (Riusland) Suedia – Sverige (Svaria) Elvetia – Sveits (Svaiț) Londra – London (London) Un stat – en stat (en stat)

26

tara – et land (et land) provincie – en provins (en provins) Un oras – en by (en bi) Lumea – verden (verdân) Occidental – vestlig (vestli) Oriental – østlig (eostli) Vest – vest (ves) Est – øst (eost) Nord – nord (nur) Sud – sør (seor) granita – en grense (en ghensă)

Cap.XIII SANATATE,MEDICINA,IGIENA - HELSE, MEDISIN, HYGIENE

Bolnav – syk (sic) Un trabuc – en sigar (en sigar) tigara – en sigarett (en țigaret) Gripa – influensa (influensa) Pasta de dinti – tannkrem (tanncrem) Medicament – medisin (medisin) Pastila – en pille (en pila) Sapun – såpe (soopă) Febra – feber (feeber) raceala – en forkjølelse (en fooșeolsa) A tusi – å hoste (o husta) Nas infundat – snørrete nese (sneorătă nesa) Sanatos – frisk (frisc) Slabit – svak (svac) Puternic – sterk (starchi) asistenta – en sykepleier (en sicheplair) Un doctor – en lege (en leghea) Un dentist – en tannlege (en tanleghea) A stranuta – å nyse (o niisa) A casca – å gjespe (o iespa) A isi sufla nasul – å snyte seg i nesen (o snit se i nesân)

27

A razui – å skrape (o scrapă) Igienic – hygenisk (highenisc) Farmacie – et apotek (et apotec) A spala – å vaske (o vaschia) Un burete – en svamp (en svamp) baie – et bad (et baad) A rade – å barbere (o barberă) A se barbieri – å barbere seg (o barberă sai) Dus – dusj (dușș) lama de ras – en barberhøvel (en barbelheovâl) periuta de dinti – en tannbørste (en tanbeeoșta) Un ruj – en leppestift (en lepestift) Parfum – parfyme(parfima) Un prosop – et håndkle (et honclă) A inhala – å puste inn (o piustă in) Sampon – shampo (șampu) cârja – en krykke (en crichia) A se ineca – å kveles (o cvelăs) A se simti – å kjenne på seg selv (o șenă po sai sel) injectie – en injeksjon (en inecșun) Puls – puls (piuls) Tensiune arteriala – arterielt trykk (artrielt tric) monstra – en prøve (en preovă) Urina – urin (iurin) analiza de sange – en blodprøve (en bludpreovă) Sange – blod (blu) Respiratie – pusting (piustin) bataie – et slag (et șlag) Inima – hjerte (iarta) Un stetoscop – et stetoskop (et stetucu) siringa – en sprøyte (en spreoită) Un bandaj – en bandasje (en en bandașă) picatura – en dråpe (en dropă) Radiografie – røntgenfotografering (reontgheafotograferi) reteta – en resept (en risept) Contagios – smittsom (smitsom) A slabi – å gå ned i vekt (o go nă i vect) A se recupera – å bli frisk (o bli frisc)

28

A fi bolnav – å bli syk (o bli sic) Un virus – et virus (et virus) boala – en sykdom (en sicdom) infectie – en infeksjon (en infecșion) fertilitate – en fruktbarhet (en fructbariet) incubatie – en inkubasjon (en incubașon) A trata – å behandle (o bahandla) Un soc – et sjokk (et șochi)

Cap. XIV CASA,MOBILA,OBIECTELE DIN CASA - HUS, MØBLER OG TING I HUSET

O usa – en dør (en deor)O masa – et bord (et bur)Un telefon – en telefon (en telefoon)Radio – radio (radiiu)Un scaun – en stol (en stul)O soba – en komfyr (en comfir)Un fotoliu – en lenestol (en lenestul)Un spalator de vase – en oppvaskmaskin (en opvaschimași) Un pat – en seng (en sein)Masina de spalat – en vaskemaskin (en vaschimașin)Un frigider – et kjøleskap (et șeolescap)O sofa – en sofa (en sofa)Un apartament – en leilighet (en lailihet)Un cablu – en kabel (en cabâl)Scari – trapp (trap)O lumanare – et stearinlys (et sterinlis)Un chibrit – en fyrstikk (en fiștic)O piesa de mobilier – et møbel (et meobâl)O banca – en benk (en benchi)O carpeta – et teppe (et tepă)Un rulou – en rull (en rul)O foaie – et ark (et archi)Gunoi – søppel (seopâl)

29

Un video – en video (en video)Un televizor – en TV (en tevă)O poza – et bilde (et bildă)O vaza – en vase (en vasă)O antena – en antenne (en antenă)Un balcon – en balkong (en balcon)O fereastra – et vindu (et viundiu)O etajera – en bokhylle (en buchilă)Un cuptor – en ovn (en ovn)Un dormitor – et soverom (et sovărum)O bucatarie – et kjøkken (et șochin)Un garaj – en garasje (en garașă)O casa – et hus (et hius)O sufragerie – en spisestue (en spisistuă)O baie – et bad (et bad)O toaleta – et toalett (et toalet)O sufragerie – en stue (en stiua)Un subsol – en kjeller (en șelăr)O veranda – en veranda (en veranda)O fotografie – et fotografi (et fotografi)Spalatorie – vask (vaschi)Menaj – husarbeid (hiusabaid)Vesela – oppvask (opvaschi)O adresa – en adresse (en adresa)Confortabil – behagelig (bahagli)Un coridor – en korridor (en curidur)Un capac – et lokk (et loc)O chiuveta – en vask (en vaschi)O baie – et bad (et ba)Dus – dusj (dușș)O oglinda – et speil (et spail)O perna – en pute (en piută)Un prosop – et håndkle (et hanclea) O intrare – en entré (en entre)Un bec electric – en elektrisk pære (en electris pară)A decora – å innrede (o inradă)A picta – å male (o mală)Dusumea – golv (gool)O perdea – en gardin (en gardin)

30

O lampa – en lampe (en lampă)O incuietoare – en lås (en los)Un aspirator – en støvsuger (en steovsigher)Un fier de calcat – et strykejern (et strichian)Mobila – møbler (meoblâr)Un ascensor – en heis (en hais)Un ibric – en kjele (en șelă)Closet – bekvemmelighet (bicvemlihet)O masa de toaleta – et sminkebord (et smincbur)

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥

Cap. XV MUNCA,AFACERE,BIROU - JOBB, FORRETNING, KONTOR

A munci – å jobbe (o iobă)Un birou – et arbeidsbord (et Un calculator – en kalkulatorO carte – en bokUn computer – en datamaskinUn birou – et kontorUn angajat – en ansattUn sef – en sjefO nota – et notatAfacere – regnskapContabilitate – regnskapManagement – forvaltningO programare – en avtaleUn mouse – en musUn ziar – en avisO scrisoare – et brev

31

O revista – en avisO vacanta – en ferieO problema – et problemO stampila – et frimerkeUn comentariu – en kommentarUn propietar – en eierResponsabilitate – ansvarA repara – å reparereO fabrica – en fabrikkA oferi – å tilbyA folosi – å brukeO agrafa de birou – en bindersA copia – å kopiereO imprimanta – en skriver Un dosar – et arkiv Un plic – en konvoluttO servieta – en koffertOrdine – ordreDezordine – et rotO idee – en idéObligatoriu – obligatoriskComplet – helA furniza –å levereO experienta – en opplevelseUn raport – en rapportEficient – effektivA anula – å avlyseO metoda – en metode

Cap.XVI IMBRACAMINTE – KLÆR

Stilat – stiligComfortabil – behageligElegant – elegantCurat – renMurdar – skittenO cizma – en støvel

32

Cizme – støvlerO curea – et belteO palarie – en hattSosete – sokkerPantofi – skoUn tricou – en skjorteO bluza – en bluseUn costum – en dressO cravata – et slipsHaine – klærUn buzunar – en lommeUn costum de baie – en badedraktUn nod de cravata – en sløyfeUn cercel – en øreringO pereche – et parO valiza – en koffertO pata – en flekkO dunga – en stripeDungat – stripete Tenisi – joggeskoUn ceas – en klokkeUn inel – en ringO bijuterie – en juvelO esarfa – et skjerfManusi – hanskerO pelerina de ploaie – en regnjakke Blugi – olabukseO fusta – et skjørtOchelari de soare – briller O haina – en jakkeUn ceas – en klokkePantaloni – bukserUn plover – en genserO rochie – en kjolePantaloni scurti – shortsUn tricou – en t-skjorteO haina sport – en treningsjakke O haina – et klesplaggUn smoching – en smoking

33

O rochiie de mireasa – en brudekjole A calca – å strykeUn umeras – en kleshengerA coase un nasture – å sy på en knappUn nasture – en knappUn papuc – en tøffelPijama – pyjamasUn fermoar – en glidelås Un cordon – en snorA descheia – å knyte oppO bratara – et årmbåndModa – moteO poseta – en veskeUn portofel – en lommebokIn carouri – ruteteBumbac – bomullA mototoli – å krympeCu buline – prikketeA broda – å brodereA tivi – å festeA se potrivi – å passeA se potrivi – å matcheA imbraca – å ta påO maneca – et ermeUn croitor – en skredderA dezbraca – å ta av segCatifea – fløyelA purta – å ha på segLana – av ullBrosa – en brosjeO batista – et lommetørkleUn sal – et sjalO umbrela – en paraplyO bereta – en alpelueO palarie – en skyggeluePalarie de panama – en panamahatt Sandale – sandalerO jacheta – en kardiganUn jerseu – en genser

34

Dresuri – strømpebukserO vesta – en vest

Cap.XVII PARTI ALE CORPULUI UMAN – KROPPSDELER

Par – hårOchi – øyerGura – munnUn brat – en armUn dinte – en tannSpate – ryggUn umar – en skulderStomac – mageUn genunchi – et kne Gat – halsUn picior – ett benO mana – en handUn nas – en neseUn ochi – et øyeO ureche – et øre Un picior – en fot Cap – hode O fața – et ansiktO fața zambitoare – et smilende ansiktGat – nakkeO barba – et skjeggO mustata – en bart Piele – hudO buza – en leppeO unghie – en neglUn pumn – en knyttneveUn sold – en hofte Sange – blodUn reflex – en refleks

35

O spranceana – et øyebrynUn san – et brystUn cot – en albueUn deget – en fingerUn sfarc – en brystvorteUn ombilic – en navleO subsuoara –en armhuleO barbie – en hake

O frunte – en panne Un obraz –et kinn O glezna – en ankel

♥♥♥♥♥♥♥♥♥♥Cap. XVIII VIATA,VARSTA - LIVET, ALDER

Varsta – alderViata – livZi de nastere – bursdag A muri – å døA se naste – å bli fødtBatran – gammelA trai – å leveIn viata – levendeMort – dødNastere – fødselTanar – ungUn bebe(lus) – et spedbarnA imbatrani – å bli eldreFertilitate – fruktbarhetA da nastere – å føde

36

Cap. XIX MANCARE,RESTAURANTE,BUCATARIE -

MAT, RESTAURANTER, KJØKKEN

Bere – øl (Bautura – en drinkCafea – kaffeCiocolata – sjokoladeLimonada – limonade Apa – vannSuc de portocale – appelsinjuice Lapte – melkCeai – te Vin – vinPizza – pizzaPeste – fiskO cana – en koppA manca – å spiseO bucatarie – et kjøkkenO cina – en middagA cina – å spise middagUn pranz – en lunsjA lua masa de pranz – å spise lunsj Un mic dejun – en frokost Branza – ostRestaurant – en restaurantO clatita – en pannekakeSupa –suppeVita – biffPui – kyllingPorc – svinCarne – kjøttSomon – laksPastrav – ørretUsturoi – hvitløkBrocoli – brokkoliSpanac – spinat

37

Cartofi prajiti – pommes fritesUn pahar – et glassUn pepene – en vannmelonA turna – å helleUn cutit – en knivA gati – å lage matPiper – pepper O acadea – en kjærlighet på pinneO tava – et brettLegume – grønnsakCeapa – løkMazare – erterO pastaie – en ertCartof – potetOrez – risUnt – smørCiuperci – soppGem – syltetøyMustar – sennepUn ou – et eggOmleta – omelettPaine – brødPaine prajita – ristet brødSalata – salatUn sandvis – et sandwichO rosie – en tomatO bomboana – godteriDesert – dessertCapsuni – jordbærUn fruct – kakeO prajitura – kakeInghetata – iskrem(Produse de) patiserie – kaker Un mar – et epleO placinta – paiUn platou – en tallerkenO sticla – en flaskeO felie – en skiveUn chelner – en servitør

38

Delicios – utsøktA bea – å drikkeA comanda – å bestilleO sardina – en sardinUn carnacior – en pølseUn frigider – et kjøleskapA spala – å vaskeO masa – et måltidA praji – å stekeO tigaie – en stekepanneA fierbe – å kokeA amesteca – å røreO furculita – en gaffelO lingura – en skjeA gusta – å smakeUn borcan – et glassGust – smakA musca – å bite A inghiti – å svelgeA mesteca – å tyggeA suge – å suge

Un pai – et sugerør O imbucatura – en munnfull A decoji – å skrelle A linge – å slikke O inghititura – en jafs Ceva de mancare – noe å spise Proaspat – fersk Congelat – frossen Varza – kål Dulce – søt O solnita –en saltbøsse Sare – salt Picant – krydret Sarat – salt Acru – sur Zahar – sukker Faina – mel Un bacsis – et tips

39

Un castron – en skål Morcov – gulrot Sfecla – bete Vanata – aubergine Dovleac – gresskar Usturoi – hvitløk Ridiche – reddik Castravete – agurk Banana – banan Cireasa – kirsebær Merisor – tranebær Coacaza neagra – bjørnebær Curmala – daddel Para – pære Pruna – plomme Ananas – ananas Piersica – fersken Caisa – aprikosPepene – melonPortocala – appelsinMandarina – mandarinLamaie – sitronMango – mangoAvocado – avokadoCurmala japoneza – daddelplomme Cacao – kakaoApa minerala – mineralvannCurcan – kalkunSos – sausFidea,taitel – nudlerMeniu – menyFicat – leverBranza – ost Caviar – kaviar

40

Cap.XX MATERIALE , SUBSTANTE , OBIECTE , UNELTE - MATERIELL, STOFFER, TING, VERKTØY

Cald – varmRece –kaldHartie – papirNou-nout – helt nyInchis – stengtDeschis – åpenVid – vakuumO gaura – et hullA se infrana – å kjøle nedA i se face frig – å bli kald A uda – å gjøre våt A se uda – å bli våt Material – materiellMaterial textil – stoff Lichid – væskeMetal – metallO piatra – en steinUscat – tørrO caramida – en murstein Fier – jernA ruguni – å rusteO scandura – plankeA se topi – å smelteA putrezi – å råtneAlunecos – glattIngust – smalUlei – oljeAspru – grovGreu – hardGreu –tungNeted – glattUsor – mykSubtire si ascutit – spiss Tocit – sløv

41

Ascutit – kvassLemn – treArgila – leirePiele – lærLana – ullSuprafata – overflate Gheata – isVapor – damp

CARACTERISTICILE UMANE - MENNESKELIGE EGENSKAPER

Chipes – kjekkMare – storGras – tykkTanar – ungDragut – vakkerUrat – styggSlab – tynnMic – litenBatran – gammelSingur – ensligDivortat – skiltLogodit – forlovetCasatorit – gift Bun – braDrag – kjæreFermecator – sjarmerendeDragut – snillVorbaret – pratsomCalm – roligLinistit – avslappet

42

Chel – skalletIntelegator – forståelsesfullDiscret – diskretPlictisitor – kjedeligBlond – blondTimid – sjenertMuncitor – hardtarbeidendePrudent – forsiktigIn forma – veltrentProst – dumDestept – lurSarac – fattigBogat – rikExtrovertit – utadvendtGeneros – utålmodigFericit – gladNerabdator – utålmodigIntelectual – intellektuellInteligent – smartInteresant – interessantIntolerant – intolerant Naiv – naivAtletic – atletisk Neplacut – ekkelNervos – nervøsLenes – latRabdator – tålmodigTrist – tristDezamagit – skuffetDeprimat – deprimertNebun – galAtent – oppmerksomConstant – stadigPrecaut – forsiktigRezonabil – fornuftigSerios – alvorligBatran – gammelHaios – morsomAmuzant – underholdende

43

Periculos – farligSarac – fattigPopular – populærSincer – ærligEnervant – irriterendeNelinistit – bekymretGelos – sjaluNefericit – ulykkeligFranc – oppriktigGanditor – tankefullCurtenitor –høflig Ciudat – rarStangaci – klosseteIdiot – idiotiskProst imbracat – dårlig kleddInfantil – barnsligNesincer – uærligSincer – ærligIndependent – selvstendigNesincer – ryddigAmabil – snillMatur – modenOrdonat – ryddigNefericit – ulykkeligNemilos – slemBine imbracat – velkleddReligios – religiøsArtistic – kunstnerisk

OAMENI : RUDE, PRIETENI, DUSMANI - MENNESKER: SLEKTNINGER, VENNER, FIENDER

O femeie – en kvinneUn barbat – en mann

44

Un prieten – en vennO persoana – en personUn nume – et navnUn nume de familie – et etternavnUn pronume – et fornavnUn coleg de camera – en romkamerat O fata – ei jenteUn baiat – en guttO carte postala – et postkortOameni – menneskerUn sarut – et kyssUn bebe(lus) – en babyA se saruta – å kysse hverandreA saruta – å kysseO multime – en folkesamlingMasculin – maskulinFeminin – femininAjutor – hjelpA avea dreptate – å ha rett A gresi – å ta feilA intelege –å forståA spera – å håpeScuze -unnskyldUn buchet –en bukettUn cadou – en presangUn prost –en toskCa un nebun – som en galUn sfat – et rådUn vecin – en naboUn dusman – en fiendeDragoste – kjærlighetA iubi – å elskeA adora – å beundreA uri –å hateVaduvit – ble enkeA strange mana – å ta hverandre i håndenO voce – en stemmeAdevarul – sannhetenO minciuna – en løgn

45

A minti – å lyveUn individ – en kameratUn musafir – en gjest

NATURA – NATUR

Un rau – en elvUn munte – et fjellNisip – sandIarba – gressFoc – ildGheata – isSoare – solNor – en skyFum – røykFlacara – flammeUn deal – en bakkeZapada – snøPloaie – regnUn desert – en ørkenAer – luftCer – himmelO planeta – en planetO piatra – en steinSpatiu – verdensrommetLumina –lysO stea – en stjerneSuprafata – overflateUn ocean – et havO mare – en sjøO insula – ei øyO coasta –en kystO roca – en steinO plaja – en strandUn lac – en innsjø

46

O padure – en skogUn vulcan – en vulkan

BANI, CUMPARATURI - PENGER, SHOPPING

Draga – dyrAlimente – dagligvareUn magazin – en butikkO banca – en bankO brutarie – et bakeriUn mall – et kjøpesenterO bacanie – en dagligvarebutikkBani – pengerUn card de credit – et kredittkort Un cec – en sjekkUn dolar – en dollarUn euro – en euroSchimb – vekslepengerO moneda – en myntA scrie un cec – å skrive ut en sjekkO carmangerie – et slakteriUn magazin – et varehusUn chiosc de ziare – en aviskioskO piata – et markedO piata de maruntisuri – et loppemarkedO patiserie – et konditoriUn supermarket – et supermarkedO achizitie – et kjøpA cumpara – å kjøpeA plati – å betaleA vinde –å selgeO casa de marcat – en kasseA forma coada – å stille seg i kø Pret – prisA imprumuta – å låneA returna – å gi tilbake

47

A retrage – å ta ut O retragere – et uttakCredit – kreditNumerar – kontantA costa – å kosteUn distribuitor automat – en automat Ieftin – billigUn chiosc – en kioskUn carucior de cumparator – en handlevogn Un bon – en kvitteringO lista – en liste

PLANTE – PLANTER

O floare – en blomstUn tufis – en buskUn buchet – en bukettA planta – å planteUn trandafir – en roseUn copac – et treO lalea – en tulipanO narcisa – en påskeliljeO codita,o tulpina – en stilkO petala – et kronbladUn fulg de nea – en snøklokkeUn iris – en sverdliljeUn clopotel – en blåklokkeUn mac – en valmueO margareta – en tusenfrydO violeta – en fiolO muscata – en pelargonO papadie – en løvetannO ramura – en grenUn stejar – ei eikUn mesteacan – en bjørk

48

Un artar – en lønnUn spin – en tornUn palmier – et palmetreUn pin – en granUn plop – en poppelO salcie – en pil Alge – tangUn cactus – en kaktusUn lotus – en lotusUn pin – et furutreUn brad de craciun – et juletre Frasin – en askUn tei – et lindetreScorus de munte; sorb – en rogn Un castan – en kastanje

PRONUME,CONJUNCTII,PREPOZITII – PRONOMEN, KONJUNKSJONER, PREPOSISJONER

Cine – hvemCeva – noeCineva – noenToti –alleOricare – entenToti – alleAl cui – hvem sinDar – menDaca – om Si – ogDeoarece – fordiLanga – nærCu – medPentru – for In – iPe – påDupa- bakIn fata – foranIn lateral – ved siden av

49

Intre – mellomPrintre – blantSub – underIn jurul – rundtIn timpul – mensIn timp ce –mensFara – utenDe cand – sidenCand – nårImpotriva – motDe-a lungul – gjennom Pana – tilImpotriva a – til tross forConform cu – ifølge Ce – hvaUnde – hvorIncotro – hvor (hen)Cum – hvordanDe ce – hvorfor La – tilDe la – fraDupa – etterDeasupra – på toppen avIn afara – utenforInauntru – inniSpre – motDespre – omPentru a – for åIn plus – i tillegg tilPeste toate – framfor altDin nou – igjenDe asemenea – ogsåLa fel ca – i tillegg tilSi...si – både ... ogDoar – bareLa fel ca – likeledesInca ceva – en ting tilIn plus – dessutenNu numai…dar si … - ikke bare...men også

50

Asa – så

RELIGIE , POLITICA , ARMATA , STIINTA - RELIGION, POLITIKK, MILITÆRET, VITENSKAP

Politica – politikkUn politician – en politikerStiinta – vitenskapEconomie – økonomiChimie – kjemiO biserica – en kirkeUn razboi – en krigCraciun – julUn primar – en borgermesterO primarie – et rådhusUn politist – en politibetjentUn om de stiinta – en forskerElectric – elektriskO carabina –et geværO pusca – et geværskuddO parada – et opptogVid – vakuumUn drapel – et flaggO planeta – en planetA porni razboi impotriva ...– å krige mot... O moschee – en moské

51

Un templu – et tempelRealitate – virkelighetO racheta – en rakett Spatiu – verdensrommetA se ruga – å beO arma – et våpenO arma de foc – et skytevåpen Pace – fred O monstra – en prøveUn soldat – en soldatO armata – en hærPutere – styrkeMarina – marineA proteja – å beskytteA bate – å slåA lupta – å kjempeUn elicopter – et helikopterO spada – et sverdUn civil – en sivilpersonMilitar – militærUn pistol – en pistolO vacanta – en ferieO sageata – en pil Un cavaler – en ridder O armura – en rustningO arma semiautomata – en maskinpistolEvul Mediu – middelalderenO regina – en dronningUn rege – en kongeA captura – å fangeReligios – religiøsUn explorator – en oppdagelsesreisendeUn general – en generalUn imparat – en keiserUn inventator – en oppfinnerUn leader – en lederUn fizician – en fysikerO batalie – en stridO lance – et spyd

52

Putere – kraftCimitir – kirkegård

SPORT, JOCURI, INTERESE - SPORT, SPILL, HOBBY

Alergare – joggingA juca – å lekeA inota – å svømmeA patina – å gå på skøyterA schia – å gå på skiA se plimba – en gåturGimnastica – turnBaschet – basketball Carti – kortDame – damSah – sjakkFootbal – fotballFootbal american – (amerikansk) fotball Golf – golfHochei – hockeyUn joc – en kampRugby – rugbyTenis – tennisUn zmeu – en drageO pista de patinaj – en skøytebaneO patina – en skøyteO patina cu rotile – en rulleskøyteEchilibru – balanseUn atlet – en atletO minge – en ballBaseball – baseballBox – boksingCiclism – syklingSurf – surfingInot – svømming

53

Alergare – løpingSaritura in lungime – høydehoppCursa de cai – hesteveddeløpAerobic – aerobic

MASURI , MASURATORI - STØRRELSER, MÅLEENHETER

departe – langto duzina – et dusinmetru – meterkilogram – kilogram o piesa – en bitlung – langlitru – literlivră – pund mai putin – mindremai mult – mer gol – tomo jumatate – en halvo pereche – et par inalt – høyjos – lavo parte – en delmediu – middelsinaltime – høydea masura – å måleun nivel – et nivåsubtirime – tykkelse

54

cantitate – kvantitetlungime – lengde medie – gjennomsnittligcantar – vekta cantari – å veielatime – bredgreutate – vektgreu – tunglimita – grenseprocent – prosentun grad – en grad

DIVERTISMENT , ARTA , MUZICA - UNDERHOLDNING, KUNST, MUSIKK

Mos Craciun – julenissenUn cantec – en sangO serata – en festA canta – å syngeA dansa – å danseLiteratura – litteraturCinema – en kinoUn film – en filmUn acordeon – et trekkspillUn flaut – en fløyteO chitara – en gitarUn pian – et pianoUn saxofon – en saksofonMuzica – musikkUn parc – en parkO papusa – en dukkeUn cor – et korO jucarie – en leekeO gradina zoologica – en dyrehageO discoteca – et diskotekUn trombon – en trombone

55

O trompeta – en trompetO vioara – en fiolinVals – valsO piesa – et teaterstykkeUn poem – et diktUn roman – en romanO poveste politista – en detektivhistorie Craciun – julUn teatru – et teaterZgomot – bråkO serviieta – en koffertUn cantaret – en ssanger Un desen animat – en tegnefilmUn program TV – et TV-programO statuie – en statueUn tur – en turTeatral – teatralskA se bronza – å sole segUn fluier – en fløyteUn clopotel – en bjelleA face galagie – å bråkeA sopti – å hviskeO soapta – hviskingA plange – et skrikA suna – å ringeUn sunet – en lydO voce – stemmePoezie – poesiO telecomanda – en fjernkontrollO pensula – en malepenselO pictura – et maleriA se relaxa – å slappe av Un picnic – en piknikUn pictor – een malerUn poet – en poetUn autor – en forfatterCap sau pajura – krone eller mynt Un portret – et portrett Realistic – realistisk

56

Un circ – et sirkusFilme – filmerUn bulgare de zapada – en snøball A glumi – å spøkeO rola – en rollePescuit – fiskeUn ursulet de plus – en bamseUn film de groaza – en skrekkfilmO comedie – en komedieUn clown – en klivn

EDUCATIE – UTDANNING

O tabla – en tavleUn student – en studentA preda – å lære bortA studia – å leseUn calculator – en kalkulatorO carte – en bokUn computer – en datamaskinO tema – lekserO nota – en karakterChimie – kjemiInformatica – datavitenskapUn curs – et kursO scoala – en skoleO sala de clasa – et klasseromUn elev – en elevA egala – å være likA diviza – å deleUn tip – en typeA numara – å telleUn caiet – en notatbokO foaie – et arkO combinatie – en kombinasjon

57

O linie –en linjeO tastatura – et tastaturO agrafa de birou – en bindersAa imprima – en skriverUn dosar – en filUn dictionar – å forståUn monitor – en skjermO universitate – et universitetO biblioteca – et bibliotekUn muzeu – et museumUn examen – en eksamenUn exercitiu – en oppgaveUn cuvant – et ord Un semestru – et semesterA intelege – å forståAnul scolar – skoleårUn comentariu – en kommentarO vacanta – en ferieO grila – en linjalO regula – en regelUn creion – en blyantO idee – en idéUn simbol – et symbolO lista – en listeUn semn de punctuatie – et skilletegnUn semn de intrebare – et spørsmålstegn Adevarul – sannhetenUn stilou – en pennUn subiect – et emneUn proiect – en prosjektorRaza – radiusGresit – feilScoala primara – grunnskoleLiceu – videregående skoleScolar – relatert til skolenUn laborator – et laboratoriumUn rucsac - en ryggsekkA trancani – å skravleUn experiment – et eksperiment

58

Impartire – divisjonAdunare – addisjonScadere – subtraksjonMultiplicare – multiplikasjon Suma – sumA rezolva – å løseA desena – å tegneGuma de sters – viskelærA sterge – å viske bortUnn sistem – et systemO greseala – en feilPe de rost – utenatO creta – kritt

Geografie – geografiMatematica – matematikkFizica – fysikkBiologie – biiologiIstorie – historieLiteratura – litteraturGramatica – grammatikkGeometrie – geometriUn capitol – et kapittelTriunghi – trekant Un cerc – sirkel Unghi – vinkelPatrat – kvadratPlus – plussMinus – minusUn grad – en gradUn coleg – en klassekameratO tema – et temaAstronomie – astronomiPsihologie – psykologiSociologie – sosiologiEconomie – økonomiEcologie – økologiInformatica – informatikk

59

UNELTE – VERKTØY

O scara – en stigeO grebla – en rive O unealta – et verktøyO lopata – en spadeUn ac – en nålO matura – en kostUn ac cu gamalie – en nålO pompa – en pumpeUn ciocan – en hammerUn fierastrau – en sagFoarfeca – saksO andrea – strikkepinneClesti – tang Un cleste – pinsettUn umeras – en kleshengerO surubelnita – en skrutrekkerUn raft – en hylle

CLIMA – VÆR

Vreme – værCum este vremea? – Hvordan er været?Este frig – Det er kaldtEste cald – Det er varmt.Este racoare – Det er kjølig.Este frumos afara – Det er fint ute.Vremea este urata – Været er dårlig.Este soare afara – Det er sol ute.Este vant – Det blåser.Ploua – Det regner.Ninge – Det snør.Incepe sa se racoreasca – Det begynner å bli kaldt.A ninge – å snø

60

A ploua – å regne Zapada – snøPloaie – regnA se face frig – å bli kaldA picura – å gjøre våtA se uda – å bli våtInnorat – overskyetSchimbatoare – ustabilt Ceata – tåke

PROFESIE – YRKE

Un actor – en skuespillerO actrita – en skuespillerinneUn profesor – en lærerUn avocat – en advokatUn contabil – en revisorUn bucatar – en kokkUn scriitor – en forfatterUn fermier – en bondeUn om de afaceri – en forretningsmannUn politician – en politikerO asistenta – en sykepleierUn inginer – en ingeniørUn doctor – en legeUn vanzator – en selgerUn florist – en blomsterhandlerO stewardesa – en flyvertinneUn pilot – en flyverUn mecanic –en mekanikerUn dentist – en tannlegeUn politist – en politiUn om de stiinta – en forskerUn dulgher – en snekker O secretara – en sekretær

61

Un brutar – en bakerUn chirurg – en kirurgO coafeza – en frisørUn pompier – en brannmannUn postas – et postbudUn bibliotecar – en bibliotekarUn gunoier – en søppeltømmerUn hot – en tyvUn pictor – en malerUn explorator – en oppdagelsesreisendeUn filozof – en filosofUn general – en generalUn doctor – en fysikerUn voluntar – en frivilligUn incepator – en nybegynnerUn instalator – en rørleggerO casnica – en husmorUn turist – en turistUn muzician – en musikerUn jurnalist – e journalistUn fotograf – en fotografUn soldat – en soldatUn bancher – en bankmanUn manager – en lederUn muncitor – en arbeider

MISCARE , DIRECTIE - BEVEGELSE, RETNINGER

A cadea – å falleA calatori – å reiseA merge – å draA face o excursie – å ta en turA sta – å bliA intoarce – å snuO calatorie – en reiseLa dreapta – til høyreLa stanga – til venstre

62

Departe – langtDrept inainte – rett framA urca – å gå oppA urca – å bestigeA coborî – å gå nedA iesi – å komme utA misca – å flytteA impinge – å dytteA trage – å draA aluneca – å gliA traversa – å krysse Imobil – i roA ridica – å løfteIn ce directie? – Hvilken vei?A ajunge la – å nåAcolo – der nedeA ajunge – å komme framA intra – å gå innA se intoarce – å returnereA reveni – å komme tilbakeA veni – å kommeA se opri – å stoppeA conduce – å kjøreViteza – hastighetIncet –sakteRapid – rasktRapid –fortRepede – rasktRepede – kjaptO intoarcere –en svingA reintoarce – å velteA se impiedica – å snubleA salta –å spretteA se grabi – å skynde seg

63